Nyhetsarkiv
Nyhetsbrev
Legg meg til
NORSØK
6630 Tingvoll
Telefon: +47 930 09 884
e-post: agropub@norsok.no Redaktør: Anita Land
Fagredaktør: Grete Lene Serikstad

økofunn

Internasjonalt er agro-økologiske metoder ansett av FN-systemet å ha stor betydning for sikker og variert matproduksjon og matforsyning, spesielt i fattige land. Metodene er lite kapitalintensive og kan gi grunnlag for robust og sosialt rettferdig produksjon. På bilde økologisk kaffedyrking under bananplaner i Tanzania. Foto: Anita Land, NORSØK

Mye å lære av økologisk landbruk

Økologisk landbruk beveger hele landbruket i mer miljøvennlig og bærekraftig retning. Dette kommer fram i en ny rapport fra NIBIO.  Myndighetene bruker med rette denne «spydspissfunksjonen» som en av begrunnelsene for sitt mål om 15 % økologisk produksjon og forbruk.

Utredninga viser eksempler på hvordan økologisk landbruk har påvirket det konvensjonelle landbruket og hvilke dokumenterte effekter driftsformen har. Dessuten beskriver rapporten områder hvor økologisk landbruk har et uutnyttet potensial.

Konkrete eksempler på at økologisk landbruk har hatt overføringsverdi til det konvensjonelle, er metoder for termisk og mekanisk ugraskontroll og kompostering av organisk materiale. Dette er metoder som er tatt i bruk i konvensjonell korn- og grønnsakdyrking. Et annet område hvor økologisk landbruk har hatt overføringsverdi er innen husdyrvelferd. Rapporten viser til at flere forskrifter og regelverk som gjelder for alt husdyrhold er skjerpet i retning av at dyra skal kunne utøve mer naturlig adferd, slik kravene er innen økologisk.

Det vises til dokumenterte effekter i form av ulike miljøparametere der økologisk og konvensjonell produksjon er sammenlignet. Studier som har analysert innhold av ønskede og uønskede stoffer er også referert.

Et viktig utgangspunkt for vurderingene er tolking av bærekraftbegrepet. Siden begrepet er normativt, gir det rom for ulike tolkinger. I rapporten skilles mellom to ulike filosofiske forståelser av bærekraft; ressursperspektivet og funksjonell integritet.

Økologisk landbruk med definisjon og prinsipper passer inn under funksjonell integritet-tilnærminga til bærekraftbegrepet. Ulike typer naturkapital er etter dette synet ikke utbyttbar med andre typer kapital, slik som for eksempel ny teknologi. I stedet må naturkapital som biologisk mangfold og fruktbar jord kunne regenereres over tid. En slik tolking blir i litteraturen også kalt sterk bærekraft.

Økologisk landbruk er kunnskapsintensivt ved at hver enkelt gardbruker trenger kunnskap og innsikt til å utnytte egne ressurser best mulig. FoU-metoder som inkluderer aktiv deltakelse fra gardbrukerne er en logisk konsekvens av dette. I rapporten er noen «spydspissbønder» intervjuet. Disse går foran og prøver ut nye metoder for produksjon og omsetning. Ved hjelp av foregangsbønder er det skapt nye måter å kommunisere med forbrukerne, differensiere matvaremarkedet og øke betalingsvilje for høykvalitetsprodukter. Dette kommer også resten av landbruket til gode.

Internasjonalt er agro-økologiske metoder ansett av FN-systemet å ha stor betydning for sikker og variert matproduksjon og matforsyning, spesielt i fattige land. Metodene er lite kapitalintensive og kan gi grunnlag for robust og sosialt rettferdig produksjon.

Både i Norge og andre land er det vist at det offentlige kan få i gang viktige endringsprosesser med utgangspunkt i økologisk mat. Eksempler er kvalitetsløft i offentlig matservering og forvaltning i sårbare områder. Økologisk landbruk og mat kan fungere som en felles politisk visjon og som middel til utvikling, innovasjon og forandring. Dette er områder med et stort uutnyttet potensial.

Solemdal, L. og G. L. Serikstad 2015. Økologisk landbruk sin spydspissfunksjon. Nibio Rapport, Vol 1, nr. 87, 85 s.

Rapporten kan lastes ned fra:

http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2379390