Nyhetsarkiv
Nyhetsbrev
Legg meg til
NORSØK
6630 Tingvoll
Telefon: +47 930 09 884
e-post: agropub@norsok.no Redaktør: Anita Land
Fagredaktør: Grete Lene Serikstad

økofunn

Solhatt økologiske hagefrø er i gang med frødyrking og prøvedyrking av en rekke kulturer. Foto: Hege Sundet.

Frønettverk vokser frem: Bekymra for genressursene vi har igjen

På seminaret "Gårdsbasert frødyrking og sortsutvikling i Norge" i august var 34 deltakere fra hele landet samlet på Fokhol gård i Stange for å lære, dele kunnskap og bygge nettverk. Målet er å dyrke mer grønnsakfrø, og å starte deltakende planteforedling i Norge.

Seminaret var arrangert av Oikos Økologisk Norge i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving SørØst, Biologisk-dynamisk forening og Solhatt økologiske frø. Regine Andersen, daglig leder i Oikos, har arbeidet med plantegenetisk mangfold og bønders rettigheter til frø i en årrekke, både internasjonalt og i Norge. Oikos har de siste årene arrangert flere møter og seminar med tema plantemangfold og frø i Norge. Denne helgen fikk de samlet folk med frø- og dyrkingskompetanse og engasjement.  

 På høy tid 

Det er få sorter av grønnsaker å få kjøpt som er selektert og dyrket i Norge eller Skandinavia. Det vi en gang hadde av lokale sorter og varianter er for det meste gått tapt, eller det fins kun i genbanker, ute av aktiv dyrking og videreutvikling. Norge har det nordligste landbruket i verden. Vi trenger frø tilpasset vårt spesielle klima. Bekymring for at vi skal miste det vi har igjen, og et økende behov for større utvalg ble pekt på som viktig motivasjon blant deltakerne på kurset. - Når staten ikke tar ansvar, må vi gjøre det selv. 

 Nye behov, økende etterspørsel

Oppblomstring av andelslandbruk, småskala grønnsaksdyrking og hagebruk har satt behovet for større mangfold av sorter tilpasset norske forhold på dagsorden. I storskala produksjon av grønnsaker er det for eksempel en fordel at sortene er uniforme med lik modning. For andelslandbruk er det ønskelig å kunne høste grønnsaker over en lang periode, og varierende modningstid er ikke noen ulempe. Variasjon i størrelse og form er også egenskaper som andelseiere kan sette pris på. Smak og farge er viktig. Jasper Kron i Solhatt økologiske hagefrø kunne bekrefte at de merker økt interesse og etterspørsel etter økologiske frø og større utvalg. Folk er også mer interessert i gamle sorter og landsorter, grønnsaker med en historie og kulturell identitet.

 Frødyrking i praksis

Solhatt økologiske hagefrø er i gang med frødyrking og prøvedyrking av en rekke kulturer. Vi fikk være med å se frilandsdyrkingen deres, og dyrking i plasttunnel. På friland dyrker Solhatt blant andre kålrot-, rødbete-, sukkert-, valmue- og ringblomstfrø. I tillegg til å oppformere frø av vanlige, godkjente sorter for salg, prøver de å dyrker frem gamle sorter de har fått fra Norsk genressurssenter.

Mikaeli kål

På gården til Jasper Kron fikk vi se dyrking av frø i tunnel. Her dyrker han blant annet den norske kålsorten Mikeli original. Ved den siste revideringen av sortlisten var Mattilsynet på vei til å fjerne sorten fra listen fordi sortsgodkjenningen hadde gått ut og sorten nesten ikke har vært i bruk de siste årene. Ole Lima, som er sortseieren til høstkålen, tok kontakt med Solhatt i mars som lurte på om de kunne være interessert i å avle frø av denne sorten. Ole Lima ønsker nemlig at sorten skal tas i bruk mer enn den er idag. Mest på grunn av kålens egenskaper, men også fordi det var farfaren hans, Olaus Lima, som foredlet den for snart 90 år siden. Olaus Lima var en av de viktigste personene innen norsk kålforedling tidlig på 1900 tallet.

I tunell dyrker Solhatt også frø av tomat, sukkererter og salat. Tunneldyrking gir sikrere modning og beskyttelse mot skadedyr, frost og sopp.

Pollinering

Hans Gaffke fra NLR SørØst ga oss en kort innføring i grunnleggende pollineringsbiologi. Det er stor variasjon mellom grønnsakene, fra vindbestøvede, som beter og spinat, via overveiende selvbestøvere, som erter og salat, til de typiske insektpollinerte, som kålen. Det er nødvendig kunnskap for å få en god frøavling og unngå uønska kryssing. Gaffke ga også et innblikk i ulike seleksjonsmetoder vi kan bruke.

Kunsten å se 

Foredragsholder Kerstin Pålsson, som har mange års erfaring med dyrkinga av mange typer frø blant annet gulrot, salat og rødbete, stilte oss spørsmålet "Hvilke egenskaper ønsker vi hos grønnsakene?" Smak, modning, motstandsdyktighet, stokkrenning, rotsystem, vokseform var egenskaper som ble løftet fram fra salen. En frødyrker må ha klart for seg hva som er ønskelig, og ikke minst hva som må sorteres ut. Paulsen avsluttet med å si at kunsten med frøforedling er å lære å se. Planteutvalg krever et skarpt blikk, interesse, tålmodighet, nøyaktighet og vurderingsevne.

Smak av gulrot

I en praktisk øvelse studerte vi to gulrotsorter. I den gule sorten, en gammel fransk sort, var det stor variasjon mellom røttene både på form, størrelse og smak. Her er det mulig å gjøre et utvalg. Vi testet røttene på smak og ga den karakter for å finne de interessante individene å avle frø av.

Vi testet røttene på smak og ga den karakter for å finne de interessante individene å avle frø av. Foto: Hege Sundet.

Videre arbeid

Kursdeltakerne ga klar melding om at de ønsker å komme i gang med praktisk frødyrking. Vi avsluttet med å lage en oversikt over hvem som satt på frøkompetanse på ulike kulturer og hvilke grønnsakskulturer folk ville jobbe med fremover. Ett nettverk er etablert. Alt stort begynner i det små. Noe Kurt Oppdøl fra Øverland andelslandbruk påpekte med et lønnefrø i hånden, når vi satt samlet under det digre mortreet. 

Deltakende planteforedling

Deltakende plantefordeling er planteforedlingsprogram der profesjonelle planteforedlere samarbeider med bønder, marked, forbrukere, aktører i handelsstanden, foredlingsbedrifter og offentlige myndigheter og institusjoner. Samarbeidet kan gjelde finansiering, målsetting og metoder, praktisk avl, deling og omsetning av frø og av produkter, f.eks. grønnsaker.

Erfaringene fra deltakende planteforedling har vist at metoden relativt raskt kan gi gode resultater. Det er store fordeler med drive frøseleksjon på et utvalg av plasser, der kulturen faktisk skal dyrkes seinere, og at valg av foreldreplanter skjer i samarbeid med bønder som har klare ønsker og mye kunnskap om hva slags planter og egenskaper de trenger i sitt klima, dyrkingspraksis og til sine kunder.

Lær mer

 

Seminar om mangfold i grønnsaker

Tirsdag 3. november arrangerer Oikos – Økologisk Norge i samarbeid med flere andre et heldagsseminar i Oslo med fokus på mangfold i grønnsaker og hvordan arbeidet med å utvikle dette best kan organiseres på en inkluderende måte. Vi får blant annet besøk av leder for Kultursaat i Tyskland Michael Fleck. Også korn vil stå på agendaen. Følg med på www.oikos.no for program.

 

En enkel frørenser kan du bygge selv. Her er en variant som ble vist på seminaret. Tegningene er lastet ned fra http://www.realseeds.co.uk

Atikkelen er henta fra siste nummer av Økologisk Landbruk.

Fagbladet Økologisk Landbruk er eigd av einingar med økologisk rådgivingstilbod i Norsk Landbruksrådgiving. Rådgivarar over heile landet skriv artiklar. I tillegg publiserar forskarar ved Bioforsk Økologisk, Universitetet for miljø- og biovitenskap m.fl. artiklar.

 Bladet kjem ut med fire nummer i året.

Eit abonnement på Fagbladet Økologisk Landbruk kostar 390 kr/år. Du kan abonnere direkte gjennom redaksjonen eller gjennom ein medeigande rådgivingseining. Som medlem i Norsk Landbruksrådgiving eller i Oikos økologisk Norge får du rimligere abonnement, 290 kr/år. Studenter får også rabatt.

Dersom du er interessert i eit prøvenummer eller eit abonnement, ta kontakt med redaktøren eller din nærmaste medeigande rådgivingseining. Henvendelser til redaktør Hege Sundet gjør du på e-post: hege.sundet@lr.no eller ved å ringe 952 08 633.