Økonomi & marknad
Løkhøster. Foto: Kari Bysveen
Løkhøster. Foto: Kari Bysveen

Økonomi i økologisk løkproduksjon-

Det er økende etterspørsel og omsetning av økologiske grønnsaker, noe som betyr at det er potensiale for å øke den norske produksjonen. Økt omsetning skjer både i dagligvarehandelen og i andre salgskanaler som for eksempel storhusholdninger, Bondens marked og abonnementsordninger. Hvorvidt det er interessant for norske grønnsakprodusenter å øke produksjonen av økologiske produkter eller eventuelt legge om til økologisk drift, er blant annet et økonomisk spørsmål.

Her presenteres økonomiske kalkyler for økologisk løkproduksjon basert på tre tenkte gårder.

Etterspørsel i markedet

Landbruksdirektoratet sin rapport Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer, konkluderer i oppsummeringen for 2014 at omsetningstrenden med økt vekst fortsetter. Noen aktører hevder at 2014 var deres beste omsetningsår noensinne. Det blir gitt tydelige signaler om at det er et potensiale for å øke den norske økologiske produksjonen av grønnsaker. En forutsetning for økt omsetning er imidlertid at det er stabil varetilgang og god kvalitet over tid.

I 2013 hadde Bama norsk økologisk rødløk ut februar og gul løk ut mars, men dette varierer fra sesong til sesong. Normalt starter sesongen siste halvdel av september for både rød og gul løk. Over 95 % av løken omsettes som pakket vare i strømper eller nett og snittprisen pr kg siste år til produsent var kr 24,55 for gul og kr 33,90 for rød løk. Prisene var for ferdig pakket vare hentet hos produsent.

Økonomi - mange faktorer spiller inn

Mulighetene for å oppnå et godt økonomisk resultat er knyttet til mange faktorer. God avling, gode omsetningsmuligheter og god pris er utslagsgivende faktorer. Gode avlinger med god kvalitet er mulig, forutsatt at dyrkeren har gode kunnskaper om kulturen som dyrkes. Hvis agronomien er god kan vi regne samme avling i økologisk som konvensjonelt. Klimatiske forhold gir størst utslag, spesielt for økologisk. Ideelle forhold kan gi avling på 3 t/daa med en salgsavling på 2-2,5 t/daa.

Dyrking av løk er ikke den enkleste av grønnsakproduksjonene og fallhøyden kan derfor være stor ved agronomiske feilgrep. Dyrking av økologisk løk innebærer spesiell oppmerksomhet rettet mot tiltak for å begrense omfang av løksykdommer og tiltak for å regulere ugras. Gråskimmel er en utfordring, og den kan føre til store tap på lager. Rotugras bør tas i året eller årene før dyrking av løk. Gjentagende stubbharving og avslutning med en god pløgsle, sulter ut og graver ned rotugras som kveke, dylle og tistel.

Direktetiltak mot ugras må utføres korrekt og til rett tid. Det vil redusere kostandene med luking. Bruk av duk for å hindre løkflue er ikke vanlig i storskala dyrking av løk. Duken skader lett de skjøre løkbladene.  Anbefalte tiltak er fjerning av angrepne planter og god avstand til fjorårets løkfelt. På mindre arealer kan duk kombinert med bøyler være aktuelt. Kostnad med duk er lagt inn i kalkyleeksempel 1.

Valg av hensiktsmessige maskiner og redskaper som er tilpasset produksjonsnivået har også betydning for det økonomiske resultatet, likeså kompetansen til arbeidsfolk og driftsledere. Av maskiner som er vanlig å bruke i løkproduksjon har vi utelatt løkavtopper i kalkylene. Det anbefales å ikke bruke denne maskinen i økologisk løkdyrking fordi det kan føre til større angrep av gråskimmel. 

Økonomiske resultater er vanskelig å beregne nettopp fordi så mange faktorer virker inn. Økonomi påvirkes av resultater det enkelte år, men også av tiltak (for eksempel innen ugrasregulering) som er utført foregående år. Slikt er utfordrende å tallfeste.

Kalkyler kan likevel være veiledende. Her er det laget kalkyler for tre ulike, tenkte driftssystem.

De tre eksemplene og forutsetningene for kalkylene

I kalkylene for alle eksemplene er det forutsatt at agronomien er god, spesielt at tiltak er gjort til rett tid. Dårlig utført jordarbeiding, radrensing osv. medfører også som regel høyere arbeidskostnader med økt manuell ugrasregulering.  Arbeidskostnader til grønngjødsel er ikke med i denne kalkylen. For innkjøpt gjødsel er beregningene gjort på økologisk, pelletert hønsegjødsel (Grønn Øko). Bruk av setteløk er det vanligste her i landet og de økonomiske kalkylene er gjort utfra denne driftsmetoden.

Salgbar avling av kepaløk varierer fra 1,5 – 3 t/daa. I beregningene har vi gått ut fra en salgbar avling av gul løk på 2 t/daa.

Tallmaterialet er hovedsakelig hentet fra NILF, Handbok for driftsplanlegging 2014/2015, Jordbruksinformation 25-2008 fra det svenske Jordbruksverket, ulike forhandlere og fra registreringer utført av Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning.

Eksempel 1 – småskala, allsidig grønnsakproduksjon

I dette eksempelet er det allsidig grønnsakproduksjon på 14 daa, med et syvårig vekstskifte som inkluderer ett år med grønngjødsel. Det dyrkes 1 daa kepaløk og i tillegg til grønngjødsel kjøpes det inn gjødsel. Mekaniseringen er manuell og løken selges direkte i gårdsbutikk og på Bondens marked. Karakteristisk for denne typen småskalaproduksjon er høye arbeidskostnader til både produksjon og omsetning. En kan til gjengjeld forvente seg høyere pris for produktene enn ved levering til grossist.

Det er kjøpt både brukte og noen nye småredskaper, og investert i kjøle- og luftavfukter i eksisterende bygning.  Totalinvesteringen på gården er 631 600 kr, av dette er 45 114 kr belastet løkdyrking. Hele investeringen er lånefinansiert til 5 % rente.

Eksempel 2 – større areal, mer spesialisering

I dette eksempelet er gården på 70 daa, hovedsakelig med grønnsaker. Det er mer spesialisering og mekanisering enn i eksempel 1. Det dyrkes 10 daa kepaløk i et syvårig vekstskifte. Ett av skiftene er kløvereng til fôrproduksjon for å opprettholde god jordstruktur og sikre nitrogenforsyningen på gården. Det kjøpes inn gjødsel. Gården har lager i eksisterende bygning.

Løken leveres til butikk. Det er investert i både nye og brukte redskaper (blant annet jordarbeidingsmaskiner, bedfres, løksetter, seksjonsfres, flamme- og vanningsutstyr, strenglegger, sorterings- og pakkeutstyr). Eksisterende bygninger brukes til lager etter investering i kjøle- og tørkeanlegg. Totalinvesteringen på gården er 2 175 140 kr, av dette belastes 1 603 430 kr løkdyrking. Hele investeringen er lånefinansiert til 5 % rente.

Eksempel 3 – storskala, eget lager og pakkeri

I dette eksempelet drives 50 daa løk på leid, omlagt jord på en husdyrgård. Løkarealet inngår i vekstskiftet på gården. Produsenten har egne spesialmaskiner, lager og et pakkeri som pakker forbrukspakninger i løknett på 0,4 kg. Disse leveres direkte til butikk.

Det er investert i maskiner, lager og pakkeri med utstyr til pussing, sortering og pakking for til sammen 5 008 500 kr. Avskrivningstid på lagerbygg er 20 år. Hele investeringen belastes løkdyrking og er lånefinansiert.

Det er regnet med 10 års avskrivningstid på maskiner og lånerente på 5 %.

Resultat

 

Eksempel 1

Eksempel 2

Eksempel 3

 

1 dekar

10 dekar

50 dekar

Salgsavling, kg/daa

2 000

2 000

2 000

Pris økologisk løk, kr/kg

24,55

24,55

24,55

Salgsinntekt løk, kr

49 100

491 000

2 455 000

AK-tilskudd, sone 1-5, kr

1 000

10 000

50 000

Arealtilskudd økologisk, kr

740

7 410

37 050

Sum inntekter, kr

50 840

508 410

2 542 050

Variable kostnader:

 

 

 

Stikkløk. 130 kg/daa

Fiberduk. Varer i 2,5 år

40

530

39 000

 

195 000

 

Propan til flamming

280

2 790

13 950

Grønn Øko 5,5% N. 180 kg/daa x 2,50 kr/kg

Kalk. 540 kg hvert 8.år

450

60

4 500

580

22 500

2 910

Kasser. 800 kg, 700 kr/kasse. Varer i 7 år

Ifco kasser 15 kg

Tørking. 0,10 kr/kg

Løknett 400 g. 0,32 kr/stk inkl etikett og klips

250

50

200

1 600

2 500

2 000

16 000

12 500

10 000

80 000

Frakt. 0,70 kr/kg

1 500

15 000

70 000

Avgift til Debio. Arealavg. + grunnavgift

Avgift til deponi. 0,80 kr/kg

150

310

16 000

2 010

80 000

Diverse

80

750

3 750

Sum variable kostnader

5 190

99 430

492 620

Dekningsbidrag (DB I)

45 650

408 980

2 049 930

Arbeidskostnader:

 

 

 

All jordarbeiding

520

5 190

26 160

Setting

7 600

20 000

100 000

Ugrasregulering, flamming, hakking, luking

5 900

47 000

235 000

Håndtering duk

400

 

 

Vanning og annet arbeid

480

4 080

7 000

Høsting og innkjøring

6 800

2 670

13 330

Sortering og pakking

6 400

13 330

66 670

Sum arbeidskostnader

28 100

92 270

448 160

Faste kostnader og avskrivninger:

 

 

 

Kostnader til diesel

Avskriv. Kjøle/tørke, lager- og pakkeribygg

960

3 000

7 200

2 860

35 400

100 000

Avskrivninger traktor, jordarbeidingsutstyr

1 060

4 700

75 460

Avskrivninger løkutstyr

 

11 100

19 250

Avskrivn. Pusse-, sorterings- og pakkeriutstyr

 

61 620

77 260

Vedlikehold. 3 %

450

48 100

150 260

Jordleie. 2 241 kr/daa

 

 

112 050

Sum faste kostnader

5 470

135 580

569 670

DB ll (DB I minus arbeidskostnader minus faste kostnader)

12 080

181 130

1 031 600

 

Rentekrav. 5 %

2 260

15 540

250 430

Driftsenhetens arbeidsfortjeneste

9 820

165 590

781 170

 

Kostnader til grønngjødsel er omtrent på nivå med tilskudd som gis til grønngjødsel i økologisk drift, og er ikke tatt med i tabellen. Timeprisen på arbeid er 200 kr (inkl. sosiale utgifter) i kalkylene. Ved å bruke andre timesatser, vil resultatene endres.

Eksempel 2 kommer best ut målt som kr per dekar, deretter eksempel 3 og dårligst eksempel 1. I eksempel 1 med mye manuelt arbeid, er arbeidskostnadene forholdvis store i forhold til i de andre eksempelgårdene som er mer mekaniserte. Resultatet for eksempel 3 kan bedres ved å kjøpe noe mer brukt utstyr til sortering og pakking enn det vi har kalkulert med. I eksempel 3 utgjør investeringene i pakkeri med utstyr for sortering en stor del av de faste kostnadene. Med for eksempel felles pakkeri istedenfor eget, hadde eksempel 3 fått mye bedre sluttresultat. Fellespakkerier begynner å bli mer vanlig, husk at  også disse må godkjennes av Debio.

Legge om til økologisk produksjon?

For konvensjonelle grønnsakprodusenter som tenker på omlegging til økologisk drift, er det et godt tips å ta kontakt med Norsk landbruksrådgivning. Gjennom prosjektet «Økologisk førsteråd», kan gårdbrukere få en vurdering av mulighetene for omlegging til økologisk drift med utgangspunkt i gårdens ressurser og gårdbrukernes mål. Gårdsbesøket er gratis og uforpliktende. Fagstoff om økologisk landbruk finnes på blant annet på www.agropub.no og i fagbladet Økologisk landbruk.

Takk til Arne Gillund i Norgro og løkprodusentene Odd Hveem og Rune Myrseth for verdifulle innspill til artikkelen.

Referanser, litteratur

  • Agropub 2014, http://www.agropub.no/id/11128.0
  • Jordbruksverket, 2008, Ekonomi –Kalkyler för odling av grönsaker på friland, Jordbruksinformation 25-2008 www.jorbruksverket.se
  • Landbruksdirektoratet, 2015, Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer, Rapport for 2014, Rapport nr 7/2015
  • Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking, 2014. Handbok for driftsplanlegging 2014/2015.