Økonomi & marknad
Poteter (Foto: Magnar Fjørtoft)

Økonomi i økologisk potetdyrking-

 

Agronomi, investeringsnivå og omsetningsform er de faktorene som påvirker økonomien i økologisk potetdyrking mest. Agronomiske tiltak som bedrer økonomien spenner vidt. I dette temaarket er det tatt med litt om arealets plassering og tilstand, betydningen av friske settepoteter, ugrashandtering samt betydningen av skånsom høsting og god lagring for kvaliteten.

Det beskrives tre eksempelgarder som er tenkt lokalisert i Sør-Norge med ulik størrelse, omsetningsform og investeringsnivå. Salgbar avling er hentet fra erfaringstall i Sør-Norge og forsøk gjort i Agder. Avling for økologisk potet kan svinge mye fra år til år. Økonomien er illustrert med data fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Utviklingen har gått i retning av større potetarealer og mer mekanisering. Beregnet som lønnsevne per time viser kalkylene på garden med størst potetareal en lønnsevne på 199 kr per time ved høy salgbar avling og 83 kr per time ved moderat salgsavling.

Kalkylene viser at en kan oppnå høyt dekningsbidrag per daa på små potetareal når salgbar avling er høy og man sørger for avsetning og markedsføring selv.

Faktorer som virker inn på økonomi

Faktorene som påvirker økonomien i økologisk potetdyrking kan inndeles slik:

  • Salgbar avling, herunder naturgitte forhold og agronomi
  • Salgspris
  • Variable kostnader
  • Investeringer

Høy salgbar avling er selvsagt et mål og betyr mye for det økonomiske resultatet. I økologisk dyrking er tørråte, Phytophtera infestans, viktigste enkeltfaktor til redusert avling og kvalitet.

Kunnskap om jordtype og lokalklima er viktig for å vurdere om potetdyrking er tilpasset de naturgitte forhold på det aktuelle stedet.

De agronomiske tiltakene er viktige faktorer for økonomien, og rett tiltak til rett tid er essensielt. På utgiftssiden er det lavere kostnader til sprøytemidler mot ugras, sjukdom og skadedyr i økologisk enn i konvensjonelt, men økte kostnader til settepoteter og ugrashandtering både før og i dyrkingssesongen.

Produsenten får en merpris for økologisk potet. Salgsprisen er knyttet til omsetningsformen. Prisen for potet solgt til forbruker i 2,5 kg poser er 1 kr høyere per kg enn om potetene selges i 10 eller 15 kg sekker.

Prisen på økologiske settepoteter er høyere enn på konvensjonelle; ett kilo kostet i 2013 11,44 kr, mens de konvensjonelle kostet fra 5,15 til 9,81 kr per kg, avhengig av sort og størrelse (Ellevold, 2013).

Behovet for investeringer henger nøye sammen med arealstørrelse og produksjonsvolum.

Salgbar avling og kvalitet

Salgbar avling anslås til å utgjøre 80 % av totalavlingen (Ellevold, 2012). Potetavlingene i økologisk dyrking er lavere og mer varierende enn i konvensjonell dyrking. Erfaringer fra praktisk dyrking viser at salgbar avling kan variere fra under ett tonn til tre tonn per daa.

Økologiske poteter selges fortrinnsvis til friskkonsum og vanligvis omfatter salgbar avling poteter med minimum 42 mm i diameter (Møllerhagen, 2011). Mindre poteter kan eventuelt selges som dyrefôr til en lav pris eller som spesialprodukt til en god pris. Per desember 2013 omsettes ikke økologiske poteter i Norge til pommes frites, potetmospulver eller chips. Det ville innebære andre krav til kvalitet som ikke omtales i dette temaarket. Salget av økologisk potet har vært stabilt og hatt en omsetningsverdi på 10 millioner kroner per år i perioden 2008- 2012. Arealet for potet har minket og prisforskjellen mellom økologisk og konvensjonell potet er liten sammenliknet med andre varegrupper på markedet (Røsnes og Thanh Ha, 2012).

De største økologiske potetarealene er i Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Vestdfold (Debio, 2013). Fra SLF-rapport over salg i første halvår 2013 fremgår det at økologiske norske poteter var utsolgt fra lager i april måned (Tranh Ha, 2013).

Tørråte er den vanskeligste skadegjøreren i økologisk potetproduksjon.

Økologiske dyrkere har ikke samme muligheter for å sette inn tiltak mot skadegjørere som i konvensjonell produksjon. Derfor er det viktig med minst femårig vekstskifte og å starte med friske, statskontrollerte settepoteter for å oppnå en høyest mulig salgbar avling. Disse er kontrollert for potetcystenematoder og viktige virus, sopp- og bakteriesykdommer. I økologisk landbruk skal det brukes økologisk dyrket formeringsmateriale så langt det lar seg gjøre. Om det ikke finnes økologisk dyrkede settepoteter på markedet av den sorten man ønsker å bruke, må det søkes om dispensasjon til Debio for å bruke konvensjonelle, ubeisa settepoteter. Per i dag er det bare settepoteter av sorten `Troll` som er økologisk godkjent. Troll har meget god resistens mot tørråte på knollene, men er bare middels sterk på riset.

Kriterier for bra settepotet til økologisk dyrking bør være:

  • Resistent sort mot tørråte både på knollene og riset
  • Tidlighet
  • Vekstegenskaper på riset slik at jordoverflaten dekkes kjapt og riset skygger for frøugras
  • Lite utsatt for mørkfarging

(Bjor og Bundgaard, 2008).

Ingen av tidligpotetsortene har god tørråteresistens og de må derfor komme tidlig i gang fra våren av for å oppnå brukbar avling før tørråten angriper. Tidligpotetsorten Ostara har til nå vært brukt en del i økologisk dyrking, men den er ikke lenger med i den statskontrollerte settepotetavlen. Solist og Arielle blir regna som erstattere av Ostara.

Solist er tidligere enn Ostara og kan ved god næringsforsyning få fram knoller i salgbar størrelse før tørråten gjør skade. Arielle er en ny sort som er litt seinere enn Solist og som i potetmiljøet blir regna som aktuell som økologisk tidligpotet. Både Solist og Arielle er tørrstoff-fattige sorter og salgsområdet er i hovedsak fram til jul.

Til storkjøkken dyrkes noe Folva. Sorten er gul, halvtidlig og svak mot tørråte og utfordrende å dyrke økologisk.

Av lagringssorter er det ingen gule sorter som er aktuelle per i dag. Troll er en halvsein sort som er meget sterk mot tørråte på knollene og har tradisjonelt vært den mest dyrka økologiske sorten i Norge. Troll er for sein til å oppnå god avling og kvalitet i Sør-Norge før tørråteangrepene kommer. Sorten er heller ikke så glatt og pen i skallet som dagens vaskede sorter i butikk skal være. I tillegg er skallfargen rød og gjør dermed sorten lite populær i pakkeriene på grunn av problemer med å sortere fra poteter med råteskader. Den røde skallfargen gjør også Odinia lite aktuell, i tillegg har sorten hatt problemer med indre defekter. Odinia er den sterkeste sorten på markedet når det gjelder tørråte på riset. Sorten må langt på vei karakteriseres som smakløs sammenlignet med en tørrstoffrik og moden Troll. Asterix er også en rød sort som dyrkes noe økologisk. Kort oppsummert kan en si at det er flere gule tidligpotetsorter å velge mellom, mens det blant de halvseine lagringssortene per i dag ikke er noen gule sorter med så god tørråteresistens at de er dyrkingsstabile i økologisk dyrking. 

Når en ser bort fra tørråte, må en anta at det er de samme utfordringene for økologiske som konvensjonelle poteter når det gjelder frasortering til matpotet.

Den hyppigste årsaken til frasortering etter høsting for matpotet generelt er mekaniske skader (Steinsholt, 2013). Svake skader sammen med misfarging utgjør det største økonomiske tapet – nesten 400 kroner per daa. Det finnes flere mulige tiltak for å unngå mekaniske skader og misfarging av skallet; eksempelvis grundig jordarbeiding, brede fårer (75-80 cm) og tidlig høsting ved gunstig temperatur (Steinsholt, 2012). Poteter bør generelt tas opp under tørre forhold og en må sørge for rask opptørking på lager, dette er spesielt viktig dersom det er tørråtesmitte i åkeren.   

Rett innstilling av opptakeren og skånsom handtering under opptak og sortering er svært viktig for å unngå mekaniske skader, støtblått og mørkfarging. Potetene bør forvarmes før sortering, for å redusere faren for støtblått. Dette er spesielt viktig for storknolla sorter med bra tørrstoffinnhold (eks Troll). Knollene blir mer skallfaste om riset er knust og plantene visnet 2-3 uker før opptak (Lærke, 2003). I enkelte områder dreper imidlertid tørråten riset så raskt at man nesten ikke rekker å knuse det. Uansett bør knollene ligge i jorda minst 14 dager for å oppnå god skallfasthet (Steinsholt, 2013).

Naturgitte forhold

En åpent plassert åker med god drenering og lite skygge er bra for potetdyrking. Der tørker plantene raskt opp etter regn, særlig hvis en har mulighet til å legge radene i dominerende vindretning på stedet. Rask opptørking gjør at utvikling av tørråte forsinkes noe (Sundheim, 2008). Arealer i Nord-Norge har mindre problemer med tørråte. Derfor har Gartnerhallen og Strand, som selger settepoteter, satset på dyrking i denne landsdelen (Johansen, 2006).

 

Driftsopplegg

Vekstskifte med minst fem år mellom hvert potetår er viktig for å minske risikoen for skadegjørere (Meadow et al, 2008). Samarbeid mellom produsenter for å oppnå et bra vekstskifte kan være en fordel, men en ulempe ved svært uønska skadegjørere, slik som f.eks. ringbakteriose og potetcystenematode.

Størrelsen på potetarealet har betydning for behovet for investeringer i maskiner og lager. Svenske kalkyler viser at produksjonskostnadene er forholdsmessig lavere på garder med store potetareal og at dette skyldes høyere mekaniseringsgrad og lavere utgifter til arbeidskraft. Samtidig viser de svenske erfaringene også at garder med små poteteareal satser på direktesalg og på den måten innkasserer fortjenesten som grossisten ville tatt. Disse gardene har i større grad også suksess med å satse på nisjer. Det konkluderes dessuten med at garder med middels store potetareal kan ha fordel av kontraktdyrking med levering til garder med større potetareal med spesialmaskiner og pakkeri (Ascard et al, 2009).   

Gjennomsnittlig størrelse på potetarealet hos norske produsenter har økt fra 5 daa i 1989 til 47,8 daa i 2010 (Møllerhagen, 2011). Dette kan ses som et uttrykk for hva som er økonomisk lønnsomt.

Agronomi

For potet er et pH-nivå på rundt 5,5-6 passe. Kalking i potetåret bør unngås av hensyn til skurv (Møllerhagen, 2012).

Potet bør ikke settes før temperaturen i jorda er 8°C. Etter setting bør det radrenses når ugraset er på frøbladstadiet inntil riset er så stort at det når oppunder traktor eller hypper. Det er viktig med god hypping og mye jord over knollene, minst 4-7 cm anbefales. Dette hindrer grønnfarging og reduserer faren for at tørråtesporer smitter knollene, og er spesielt viktig ved dyrking av sorter som er svake mot knollsmitte.

Setteavstanden innvirker både på avling og økonomi. Avstanden avhenger av sort, næringstilstanden i jorda og størrelse på settepotetene. Store settepoteter spirer raskere og er et godt fortrinn i ugraskampen. Vanligvis anbefales en setteavstand på 30 cm (Møllerhagen, 2012). Troll er storknolla og utsatt for kolv og vekstsprekker og bør settes tettere for å unngå for mange store knoller. For tidlig-sorten Arielle, som har potensiale for økologisk dyrking, har forsøk med middels og store settepoteter vist at avlingen totalt sett blir større med mindre setteavstand enn det som er vanlig (Slågedal, 2012).

Lysgroing er svært viktig i økologisk potetdyrking. Lysgroing kan i år med lav jordtemperatur om våren gjøre at en kan få satt potetene 10-14 dager tidligere og redusere svartskurvangrep. Dette er svært viktig i de åra tørråten angriper tidlig. Disse ekstra dagene gjør at potetene får dannet knoller tidligere, og at en større del av avlingen er i salgbar størrelse når tørråten kommer. Vær oppmerksom på at gardens egen avfallsplass, samt spillpotet fra fjorårets åker kan være smittekilder for tørråten.

Husdyrgjødsel er det viktigste gjødselslaget i økologisk dyrking. Gjødselnivået for plantetilgjengelig nitrogen bør være 8-10 kg/daa, for fosfor 3-5 kg/daa og rundt 14 for kalium. Dette avpasses i forhold til jord, forkultur og hvilken sort man dyrker. God kaliumforsyning betyr mye for kvaliteten av potet, mørkfarging og avling. Kalsium (Ca) er også viktig, og ved for lite opptak kan Ca-mangel være medvirkende årsak til indre defekter i potetene. Ca-Al verdiene i jord til potet bør være over 80-100.

Rotugras må holdes nede i et godt planlagt vekstskifte. Rotugraset må tynes med gjentakende stubbharving og avsluttes med en god pløying året før potet.

 

Omsetningsform

Før en starter med økologisk produksjon er det viktig å ha avtaler om salg på plass. Dette henger sammen med størrelsen på potetarealet og hva som er mulig å omsette som matpotet.

Omsetningen av økologiske matvarer er stigende. Landbruksdirektoratet følger produksjon og omsetning med halvårlige rapporter. I 2014 økte omsetningen av økologiske grønnsaker og poteter med 46 % i forhold til omsetningen i 2013  (Tran Ha, 2014). Norske økologiske poteter var utsolgt i starten av april 2013 måned og dermed skulle det være potensial for å øke den norske produksjonen (Tranh Ha, 2013). Markedet for økologiske produkter øker i takt med at serveringsbedrifter legger om til økologisk kosthold. Hotell- og restaurantnæringen står for over 2/3 av etterspørselen etter økologisk potet (Flesland, 2013). Det anslås at 26 % av markedet for økologiske produkter omsettes via alternative kanaler som for eksempel Bondens Marked, gardsbutikker, helsekostkjeder eller abonnementsordninger (Røsnes og Tranh Ha, 2012).

Bama og Gartnerhallen har til sammen et mål om å øke forbruket av norske kvalitetsprodukter, også økologiske. De vurderer at det er vekstmuligheter for de fleste kulturer, svarende til 6 % volum og 8 % verdi i perioden 2012-2015. Målet for norsk potet er en markedsandel på 80 % (Raastad-Hoel, 2013).

Matmerk lanserte i 2013 markedsføringskampanjen «Fri» hvor alle store matvareleverandører, dagligvarekjeder, Oikos, Debio og SLF deltok. Kampanjen fremhevet at økologiske matvarer ikke inneholder kunstige tilsetningsstoffer og at det ikke blir brukt kunstgjødsel eller kjemisk/syntetiske sprøytemidler i produksjonen.

Investeringsbehov

Investeringsnivået er avgjørende for totaløkonomien. Det er viktig å bruke redskapene rett og til riktig tid.

I potetdyrking er det behov for vanlige jordbearbeidingsredskaper. Viktige redskaper er en god plog samt slodd og harv, i tillegg til potetsetter og –opptaker og utstyr for radrensing og hypping, samt sorteringsutstyr. På større areal er en langfingerharv, som brukes mot frøugras i korn, effektiv til å ta frøugras på frøbladstadiet før potetene spirer. Fårene dras da samtidig ned, hvilket gjør at potetene kommer raskere opp. Etter dette hyppes drillene gradvis opp.

Poteter dyrka på kontrakt leveres til vasking, sortering og pakking. Potetpakkeriene ønsker gule sorter framfor røde fordi det er mye enklere å sortere ut råte i gule sorter.

Det er ikke vanlig å få omsatt alle potetene rett fra åkeren, så det er viktig å ha et lager med god ventilasjon.

Forutsetninger for beregninger

For å illustrere økonomien i økologisk potetdyrking er det gjort beregninger ut fra tre valgte eksempelgarder. Potetarealet utgjør 1/5 av vekstskiftet og gardene ligger i Sør-Norge i sone 1 til 5 der satsen for areal- og kulturlandskapstillegg (ak-tillegget) er 271 kr per daa (2013). I Nordland, Troms og Finnmark er ak-tillegget 1 121 kr per daa. I tillegg blir det gitt tilskudd til økologisk potet på 500 kr per daa. Øko-tilskuddet betinger deltagelse i Debio-ordningen og årlig godkjent kontroll.

I tabell 1 er det tatt utgangspunkt i en salgbar avling på 1300 kg per daa. Dette er tall basert på erfaringer fra praktisk dyrking i Sør-Norge. Her har økologiske potetdyrkere erfart betydelige avlingsforskjeller fra år til år, først og fremst avhengig av når tørråten kommer.

I tabell 2 er det regnet med en salgbar avling på 1 940 kg per daa ut fra et gjennomsnitt av 21 registreringer i økologisk potet i Agder i 2011. Salgbar avling er etter vasking og utsortering hos grossist. Det er regnet med 30 % utsortering hos grossist.

Salgspris til grossist er satt til 6,96 kroner per kg (Tranh Ha, 2013). Salgspris ved direktesalg til forbruker av 10 kg sekker er satt til 8,25 kr per kg til produsent (Oikos, 2013). Salget av fôrpotet utgjør 20 % av avlingen og prisen er satt til 0,40 kr per kg. Betaling for industripotet er satt til 0,10 kr per kg.

På utgiftssiden er det regnet med 300 kg settepoteter per daa, men i mange tilfeller vil 250 kg være nok. Mengde settepoteter avhenger blant annet av størrelsen på settepotetene og hvilken sort det er. I økologisk dyrking er det viktig med friske settepoteter, derfor skiftes de ut hvert år i eksempel 1 og 2. Nye settepoteter hvert år kan virke kostbart, men for å oppnå best mulig avlinger kan dette være aktuelt. Pris på økologisk settepotet, fraktkostnader og kostnader til diesel er hentet fra «Handbok for driftsplanlegging 2013/2014» som utgis av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.

Det er tatt med kostnader til grokasser i alle eksemplene. Grokassene tar 8-10 kg settepoteter og er beregnet å vare i 8 år. Ved rett handtering, kan nok grokassene vare lengre enn 8 år.

Gjødsel i form av pellets, som Marihøne Pluss 8-4-5, er godkjent til økologisk drift. Marihønegjødsel koster 2,90 kr per kg (Ellevold, 2013). Gjødselbehovet vil avhenge av jorda, i eksemplene er det tildelt 120 kg per daa som tilsvarer ca. 9,5 kg total-nitrogen per daa. Avlingsnivå og kvalitet påvirkes av kalium. Hvis det ikke oppnås tilstrekkelig næringstilførsel med organisk gjødsl og gjødselplanen begrunner det, kan det i økologisk drift anvendes kalimagnesia. Det er for alle eksempelgarder forutsatt at pH-nivået er passe og det er derfor ikke tatt med utgifter til kalk. På samme måte er det forutsatt at det finnes maskiner til å spre kalk og gjødsel på gardene. I beregningene inngår ikke utgifter til regulering av rotugras året før potetene settes.

Grunnavgift til Debio er 1 195 kr per år (2013), 1/5 er belastet potetproduksjonen i tillegg er arealavgift på 5 kr per daa tatt med.

Timeforbruk til jordarbeiding og potetdyrking er hentet fra Handbok for driftsplanlegging. Timeforbruk i potetdyrking er norske tall (Ellevold, 2013), mens timeforbruket til jordarbeiding er basert på svenske tall (Ellevold, 2013).

Det er regnet med ugrasharving og hypping på til sammen fem ganger i løpet av sesongen.

Vedlikehold av maskiner, redskap og lager er satt til 3 % av investeringskostnadene.

Priser på maskiner og utstyr er hentet fra www.finn.no.

Modellen for beregningene er:

Inntekter

-        Variable kostnader

=        Dekningsbidrag I

-         Faste kostnader

-         Avskrivninger

=        Dekningsbidrag II

-      Rentekrav

=        Driftsenhetens arbeidsfortjeneste

Kostnader som ikke er med i alternativene er kostnader til strøm, forsikring, andre driftsbygninger, jord, veier og vatningsanlegg og andre lånekostnader samt leid arbeid. Når disse kostnadene, avskrivningene og alle rentekrav er dekket, blir resten familiens arbeidsfortjeneste.

 

 

 Tre valgte eksempelgarder

 

Eksempel 1: Gard på 5 daa, der 1 daa består av økoloigsk potet Det er allsidig grønsaksproduksjon på garden og lav mekaniseringsgrad. Potetene selges til forbruker direkte fra garden.

Det er kjøpt kasser á 500 kg til 400 kr/kasse som varer i 8 år og 10 kg sekker til 2,77 kr/sekk.

Det er investert i brukt traktor med lesseapparat (75 Hk) til 89 000 kr, brukt plog, slodd og harv, til sammen 29 000 kr. 20 % av kostnadene til traktor og jordarbeidingsutstyr er belastet potetproduksjonen.

Til potetproduksjonen er det investert i brukt ramme med hyppeskjær, potetsetter, kastehjulsopptaker og risknuser, til sammen 10 000 kr.

Det er brukt 10 år avskrivningstid på jordarbeidingsutstyret og 5 år på resten. Det er tatt opp lån på 30 000 kr til 5 % rente.

 Eksempel 2: Gard på 50 daa, der 10 daa består av økologisk potet. Det er regnet med levering til grossist. Det kan være en utfordring å få avtale med grossist på så begrensede produksjonsvolum.

Det er kjøpt kasser á 800 kg til 700 kr/kasse som varer i 8 år og storsekk til levering à 800 kg til 172 kr/sekk.

Det er investert i brukt traktor med lesseapparat (ca 100 Hk) til 150 000 kr, brukt plog til 45 000 kr og brukt slodd og harv til sammen kr 20 500 kr. 20% av kostnadene er belastet potetdyrking.

Potetsetter, potetopptaker og pallegafler er kjøpt brukt, manuell potetsetter til 5 000 kr, Grimme 70-20 opptaker (1 rad) til 80 000 kr og pallegafler til 7 500 kr, til sammen 92 500 kr.

Det er investert i brukt skålhypper med fingerfelt (Checchi Magli) til 12 500 kr og brukt risknuser (Grimme KS1500) til 15 000 kr.

Sorterings- og lagerurstyr: Brukt Bording sorterer, silo, opptransportør, rullebord og elektrisk truck, til sammen 80 000 kr.

Det forutsettes at det finnes rom for sortering og lagring i eksisterende bygninger. Det er investert i brukt ventilasjonsanlegg til 34 900 kr.

Det er investert i maskiner for totalt 338 000 kr.

Det er regnet med 10 år avskrivningstid på maskiner og det er tatt opp lån på 300 000 kr til 5 % rente.

Eksempel 3: Dette er en eksempelgard med stordrift. Gard på 400 daa der 80 daa består av økoloigsk potet. Det er avsatt 3-4 daa til oppformering av egen settepotet. Denne åkeren settes sist og riset knuses før tørråten har spredd seg i åkeren og blitt til et problem. Det kjøpes årlig inn ny settepotet til 20 % av arealet.

Der er kjøpt kasser á 800 kg til 700 kr/kasse som varer i 8 år og storsekk til levering til grossist à 800 kg til 172 kr/sekk som varer i 4 år.

Det er investert i traktor til 430 000 kr (ca 150 Hk), ny plog til 98 000 kr og brukt slodd og harv til sammen kr 30 000 kr og en brukt langfingerharv 6 m bred til 20 000 kr. 20% av kostnadene er belastet potetdyrking.

Det er investert i ny helautomatisk potetsetter (2 rader) til 60 000 kr, en brukt opptaker Grimme 75-30 (1 rad) til 270 000 kr, brukt traktor med smale hjul, en henger og pallegafler (foran og bak) tilsammen 200 500 kr.

Det er investert i ny skålhypper med fingerfelt (Checchi Magli) til 25 000 kr og ny risknuser til 76 000 kr.

Sorterings- og lagerutstyr: Brukt sorterer (Bording), silo, opptransportør, rullebord, automatisk kassefyller og elektrisk truck, til sammen 322 000 kr.

I dette alternativet er det bygget et lagerbygg til 400 tonn poteter inklusiv rom til sortering med en totalkostnad på 2 mill (Leidal, 2009). 1,5 mill er aktivert (tilskudd og eget arbeid trukket fra).

Det er regnet med 10 år avskrivningstid på maskiner og 25 år på lagerbygg. Det er tatt opp lån på 2,9 mill kr til 5 % rente.

Kalkyler

Tabellene viser økonomiske resultater med de forutsetningene som er beskrevet ovenfor. Tabell 1 viser resultater der utgangspunktet er en salgsavling på 1 300 kg per daa og tabell 2 viser økonomiske resultater på de tre eksempelgårdene med utgangspunkt i en salgsavling på 1 940 kg per daa. Investeringsnivået er det samme i begge tabellene.

Tabell 1. Økonomisk resultat ved tre ulike driftsopplegg for økologisk potet og moderat salgbar avling.
 

Eksempel 1

Eksempel 2

Eksempel 3

 

1 dekar

10 dekar

80 dekar

Salgsavling, matpotet, kg/daa

1 300

1 300

1 060

Pris økologisk matpotet, kr/kg

8,25

6,96

6,96

Salgsinntekt matpotet

10 725

90 480

590 210

Salgsinnt. Fôr-/industripotet 0,40/0,10 kr/kg

130

325

2 120

AK-tillegg, sone 1-5, kr

270

2 710

21 680

Arealtilskudd økologisk, kr

500

5 000

40 000

Sum inntekter, kr

11 625

98 515

654 010

Variable kostnader:

 

 

 

Settepoteter. 11,44 kr/kg

Grokasser. 8 kg/kasse x 32 kr, varer i 8 år.

3 430

160

34 320

1 600

54 910

12 800

Marihøne Pluss 8-4-5.120 kg/daa x 2,90 kr/kg

350

3 600

27 840

Kasser. 500 kg i eks.1, 800 kg i eks. 2 og 3

185

2 030

15 350

Emballasje. Sekker

Frakt. 0,19 kr/kg

360

775

3 365

5 065

21 930

Avgift til Debio. arealavg. + 1/5 grunnavg.

245

290

640

Diverse

100

1 000

8 000

Sum variable kostnader

4 830

46 980

146 535

DB I (inntekter minus variable kostnader)

6 795

51 535

507 475

Faste kostnader:

 

 

 

Kostnader til diesel

Avskrivninger lagerbygg inkl. ventilasjon

150

1 500

3 490

12 000

60 000

Avskrivninger traktor, jordarbeidingsutst.

1 650

3 015

8 090

Avskrivninger potetutstyr

1 400

18 200

66 745

Vedlikehold maskiner, redskap, lager

1 010

9 095

77 075

Sum faste kostnader

4 210

35 300

223 910

DB ll (DB I minus faste kostnader)

2 585

16 235

283 565

Rentekrav

1 500

15 000

125 000

Driftsenhetens arbeidsfortjeneste

1 085

1 235

158 565

Arbeidsfortjeneste pr daa

1 085

124

1 982

Arbeidstimer:

 

 

 

Jordarb., potetdyrking, lager, sortering. Timer

 

 

1 919

Lønnsevne per time, kr

 

 

83

 

Tabell 2. Økonomisk resultat ved tre ulike driftsopplegg for økologisk potet med høy salgbar avling.

 

Eksempel 1

Eksempel 2

Eksempel 3

 

1 dekar

10 dekar

80 dekar

Salgsavling, matpotet, kg/daa

1 940

1 940

1 700

Pris økologisk matpotet, kr/kg

8,25

6,96

6,96

Salgsinntekt matpotet

18 150

135 024

946 560

Salgsinnt. Fôr-/industripotet 0,40/0,10 kr/kg

195

485

3 400

AK-tillegg, sone 1-5, kr

270

2 710

21 680

Arealtilskudd økologisk, kr

500

5 000

40 000

Sum inntekter, kr

16 970

143 220

1 011 640

Variable kostnader:

 

 

 

Settepoteter. 11,44 kr/kg

Grokasser. 8 kg/kasse x 32 kr, varer i 8 år.

3 430

160

34 320

1 600

54 910

12 800

Marihøne Pluss 8-4-5.120 kg/daa x 2,90 kr/kg

350

3 600

27 840

Kasser. 500 kg i eks.1, 800 kg i eks. 2 og 3

275

3 030

21 250

Emballasje. Sekker

Frakt. 0,19 kr/kg

535

1 160

5 015

8 125

35 170

Avgift til Debio. arealavg. + 1/5 grunnavg.

245

290

640

Diverse

100

1 000

8 000

Sum variable kostnader

5 100

50 015

169 935

DB I (inntekter minus variable kostnader)

11 870

93 205

841 705

Sum faste kostnader (som i tabell 1)

4 210

35 300

223 910

DB ll (DB I minus faste kostnader)

7 660

57 905

617 795

Rentekrav

1 500

15 000

125 000

Driftsenhetens arbeidsfortjeneste

6 160

42 905

492 795

Arbeidsfortjeneste pr daa

6 160

4 290

6 160

Arbeidstimer:

 

 

 

Jordarb., potetdyrking, lager, sortering. Timer

 

 

2 477

Lønnsevne per time, kr

 

 

199

 

Kalkylene viser at arbeidsfortjenesten per daa i eksemplene med høy salgbar avling er på samme nivå for den minste og den største garden (6 160 kr). For eksempel 2 er arbeidsfortjenesten 4 290 kr per daa.

Når salgbar avling er lavere (tabell 1) er arbeidsfortjenesten per daa høyest på den største garden (1 982 kr) og lavest for eksempelgard 2 (124 kr).

Med høy salgbar avling (tabell 2) er lønnsevnen 199 kr/time på den største garden. Hvis tørråte gjør at egen settepotetdyrking ikke er aktuelt, reduseres dekningsbidraget med 15 % og lønnsevnen blir 167 kr/time. Minstelønnssatsen i overenskomsten for jordbruks- og gartnerinæringer varierer fra 85,90 kr/time til 148,95 kr/time avhengig av alder og ansiennitet (Anon, 2013).

I tabell 1, der salgbar avling er 1 300 kg per daa, blir lønnsevnen per time på den største garden med de forutsetningene som er valgt, 83 kr/time. 640 kg lavere avling pr daa fører til at lønnsevnen pr time reduseres med 116 kr. Blant mange økologiske potetprodusenter råder det en betydelig uro over økonomien i produksjonen, noe disse tallene bekrefter. Mangel på dyrkingsstabile og gode matpotetsorter med god tørråteresistens gjør at den økonomiske situasjonen er utrygg i økologisk potetdyrking her i landet.

Det er usikkert hvor mange arbeidstimer som brukes i eksempel 1 og 2. I eksempel 1 vil spesielt høsting, sortering, pakking og salg ta mye tid. Hvis det brukes like mange timer per daa i eksempel 2 som 3 med høy avling, blir lønnsevnen 138 kr/time i eksempel 2 med høy avling. Men det brukes sannsynligvis flere timer per daa i dette eksemplet. På grunn av lavere mekaniseringsgrad, går det antagelig mer tid til potetsetting, sortering og lagerarbeid enn i eksempel 3.

Dyrking av poteter har endret seg ved at små produsenter legger ned og at potetarealet hos produsentene i dag er 10-doblet fra 1989 til 2010.

Regnet som lønnsevne per time kommer den største garden med effektive maskiner best ut og det er den utviklingen en også ser i virkeligheten. Men beregningene underbygger også at det er grunnlag for å drive med økologisk potetproduksjon i liten skala og ha et brukbart dekningsbidrag dersom mengden salgbare poteter er høy. Erfaring fra økologiske potetprodusenter er at avlingene og dermed lønnsomheten varierer mye fra år til år.

Referanser

  • Anon, 2013: Protokoll for mellomoppgjøret 2013. Tilpasningsforhandlinger mellom Fellesforbundet og NHO Mat og Landbruk vedrørende overenskomsten for jordbruks- og gartnerinæringene. Bilag nr. 1. 2 s.
  • Ascard J., Håkansson B. og M. Söderlind, 2009: Ekonomi – kalkyler för odling av grönsaker på friland. Jordbruksinformation 25-2008, 2. upplagan januari 2009. Del av kurspärmen «Ekologisk odling av grönsaker på friland». 63 s. Jordbruksverket, Sverige.
  • Bjor T. og K. Bundgaard, 2008: «Norsk sortsforedling i potet» i Lyngø I.J. og E. Bratberg (red.): «Det var en gang en potet …» s. 65-75. Norsk Landbruksmuseum.
  • Debio, 2013. Statistikk 2012.
  •  Ellevold A.B. (red.), 2013: Handbok for driftsplanlegging 2013/2014. NILF, s. 140-145 og 155.
  • Flesland, 2013: «Storhusholdningsmarkedet 201/2011 og 2011/2012» referert i Røsnes og Thanh Ha: «: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2012. 119 sider. SLF.
  • Johansen T.J., 2006: «Kvalitetssikring av økologisk settepotetproduksjon i Nord-Norge. Sluttrapport 2004-2006. Bioforsk Rapport vol. 1 nr. 153. 15 sider.
  • Leidal S., 2009: Nytt potetlager i Grimstad. http://agder.lr.no/media/ring/1217/Nytt%20potetlager%20i%20Grimstad.pdf
  • Lærke P.E., 2003: Støtskader i potet – når oppstår de og hvordan kan de motvirkes? Grønn Kunnskap vol. 7 nr. 2, s.310-320.
  • Meadow R, Brandsæter L.O., Birkenes S.M. og A. Hermansen (red.), 2008: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 2 – Grønnsaker og potet. Bioforsk FOKUS volum 3 nr. 10, s. 105-106.
  • Møllerhagen P.J., 2011: Potetsorter til økologisk dyrking. Bioforsk FOKUS vol. 6 nr. 1, s. 245-247.
  • Møllerhagen P.J., 2012: Dyrkingsveiledning for økologisk potetdyrking. Utarbeidet for Gartnerhallens kontraktdyrkere på økologisk potet. Bioforsk. 17 s.
  • Oikos, 2013: Prismeldinger
  • Raastad-Hoel H., 2013: Samhandlingsstrategien Gartnerhallen og BAMA 2012-2015: Vekstmuligheter for norsk grøntproduksjon. I Fløistad E. og M. Günther (red.): Bioforsk FOKUS 8(2), s. 246. Bioforsk–konferansen 2013. Sammendrag av presentasjoner.
  • Røsnes E. og T.Thanh Ha, 2012: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2012. 119 s. Statens Landbruks Forvaltning. 
  • Slågedal B.I., 2012: «Lønnsom setteavstand» i Økologisk Landbruk nr. 2 s. 34.
  • Steinsholt P.Y., 2012: Dyrkerskapte feil: Betydning for lønnsomhet og aktuelle forbedringstiltak» i Fløistad E. og Gunther M. (red.): Bioforsk konferansen 2012. Bioforsk FOKUS vol. 7, nr. 2, s.
  • Steinsholt P.Y., 2013: Dyrkingsfeil – betydning for lønnsomheten i potetproduksjonen. GartnerYrket nr. 5, s. 26-29.
  • Sundheim L., 2008:» Fugtighet er potetessoppens første livsbetingelse» i Lyngø I.J. og E. Bratberg (red.): «Det var en gang en potet …» s. 83-97. Norsk Landbruksmuseum.
  • Tranh Ha T. (ansv.), 2013: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2013. SLF. 46 s.
  • Tranh Ha T. (ansv.), 2015: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014. Rapport nr. 7/15. Landbruksdirektoratet. 93 s.