Nyhetsarkiv
Nyhetsbrev
Legg meg til
NORSØK
6630 Tingvoll
Telefon: +47 930 09 884
e-post: agropub@norsok.no Redaktør: Anita Land
Fagredaktør: Grete Lene Serikstad

økofunn

Foto: Kari Bysveen

Plantevernpreparater tillatt i økologisk landbruk-

Direkte planteverntiltak kan være nødvendige i økologisk drift. Noen plantevernmidler er tillatt, disse har naturlig opphav og ulik virkning. Godkjenning av slike midler er underlagt norsk og internasjonalt regelverk. Krav om redusert kjemikaliebruk generelt i landbruket aktualiserer utvikling av flere slike midler.

Prinsipper for plantevern

I økologisk drift skal direkte planteverntiltak alltid ses i sammenheng med forebyggende tiltak. I veileder B for økologisk landbruksproduksjon (pkt 3.5) er bruk av egnede arter og sorter, vekstskifte, bruk av mekaniske og termiske metoder for ugraskontroll og tilrettelegging for skadegjørernes naturlige fiender nevnt som forebyggende tiltak. Dessuten vil alt som kan styrke kulturplantene og gi dem god vekst og motstandskraft mot angrep av ulike skadegjørere redusere behovet for direkte tiltak, som f.eks tilpasset gjødsling, rett pH i jorda, god drenering, lite jordpakking og sanering av smittekilder.

Noen ganger vil direkte tiltak likevel være nødvendig, som bruk av ulike preparater og nytteorganismer. Slike midler bør alltid brukes i samråd med landbruksrådgiver.

Begrepsforvirring?

Kjemisk/syntetisk framstilte sprøytemidler er ikke tillatt i økologisk produksjon. Men betegnelser på økologisk produksjon som «uten sprøytemidler» og «sprøytefri» er likevel upresise.  Noen sprøytemidler med naturlig opphav og som har basis i naturlig forekommende stoffer som f.eks grunnstoffene svovel og kobber, organismer eller planter kan nemlig være tillatt. Begrepet «alternative plantevernmiddel» omfatter vanligvis de stoffene som ikke er fremstilt syntetisk. Internasjonalt brukes betegnelsen «biocider» om ulike typer alternative plantevernmidler.

Ei næringsrik, godt drenert jord, med god struktur og rett pH, styrker kulturplantene og gir dem motstandskraft mot angrep av ulike skadegjørere. Foto: Kirsty McKinnon.

Av de midlene som brukes i økologisk drift er noen plantestyrkende, men flere har giftvirkning. De fleste midlene brytes lett ned, unntaket er de grunnstoff-baserte midlene som isteden kan akkumuleres i jordsmonnet. Disse grunnstoffene kan imidlertid også være viktige plantenæringsstoffer.

Flere lovverk styrer godkjenning og bruk

Eventuell godkjenning av et middel for bruk i økologisk drift omfattes av både nasjonale og internasjonale lover. Et minimumskrav for godkjenning til bruk i økologisk drift i Norge er en generell godkjenning av preparatet eller organismen hos Mattilsynet, i henhold til lov og forskrift om plantevernmidler. Dette krever blant annet at et firma/en importør ønsker å selge middelet og derfor har søkt om godkjenning. Norsk jordbruk er et lite marked, det økologiske jordbruket enda mindre, så det kan være tilfeller hvor ingen ser nytten av å søke om slik godkjenning.

I tillegg må midlet stå på positivlista for plantebeskyttelsesmidler i EU-forordningen for økologisk produksjon. Denne lista er delt inn i ulike stoffgrupper. Godkjenning bygger på vurderinger av en ekspertgruppe, som vurderer hvert enkelt stoff ut fra prinsipper og mål for økologisk landbruk.

Norske myndigheter er generelt restriktive med å godkjenne midler. Dette kan bety at midler som er godkjent brukt i økologisk drift i EU, ikke er godkjent for landbruk generelt i Norge, og dermed heller ikke i økologisk drift. Forbudet mot bruk av kobber som plantevernmiddel i økologisk produksjon er et særnorsk forbud. Ut fra ønsket om å redusere regionale forskjeller og evt. midlertidige unntak i EU-forordningen er det imidlertid stadig vanskeligere å opprettholde særnorske regler om forbud mot midler/organismer i norsk økologisk produksjon, så lenge de er tillatt i økodrift i EU.

Positivlista i EU-forordningen har blitt endret flere ganger, blant annet i år. Endringen har ført til at noen nye midler har blitt tillatt: laminarin (ekstrakt fra brunalger) mot sopp, aluminiumsilikat (kaolin) mot skadeinsekter og sauefett mot vilt. Slike oppdateringer gjelder ikke generelt i Norge før den nye forordningen implementeres i norsk regelverk, men vil i enkelttilfeller kunne benyttes etter søknad og forhåndsgodkjenning. Dette forutsetter imidlertid generell godkjenning av middelet. I noen tilfeller gis det slik godkjenning også for preparater uten generell godkjenning, men da bare med begrenset bruksområde og gyldighetsperiode, såkalt «Off label»-godkjenning . «Off label»-godkjenning kan også være aktuelt i tilfeller hvor generell godkjenning har et annet bruksområde.   

Hjemmelagde planteuttrekk og preparater

Liste 2 i Veileder B omfatter bla. et avsnitt om plantestyrkende midler, som en kan lage sjøl. Disse midlene er gradert ut fra egen helserisiko knyttet til tilberedning og bruk, som allergi eller etsende effekt.

Både grønnsåpe og vegetabilsk olje er oppført i denne lista, i gruppa av preparater uten særlige merknader. En kombinasjon av disse har vist seg å ha god effekt mot angrep av lus og midd, blant annet på bringebær, ved at de kveler skadegjørerne. Effekten er så god at midlet har blitt tatt i bruk også av konvensjonelle bærdyrkere.

Bakepulver (bikarbonat) er også oppført i lista. Bruk av dette har vist seg å ha effekt mot epleskurv, men det må sprøytes på nytt etter nedbør for å videreføre effekten. Danske forsøk viser nå at en blanding av svovel og bakepulver, påført gjennom vanningssystemet, gir langt færre kasserte epler på grunn av skurv enn antall kasserte epler fra ubehandlete trær. Det svovelbaserte middelet Thiovit er tillatt brukt i økologisk produksjon.

Kobberbaserte midler

Kobberbaserte midler står på positivlista i EU-forordningen og er tillatt brukt mot sopp i økologisk dyrking i de fleste EU-land. Midlene brukes særlig i frukt- og bærproduksjonen, men også mot tørråte i potet hvis angrepene er store. Det er et uttalt mål å redusere bruken og til slutt forby slike midler i økologisk produksjon i EU. Kobbermidler var ikke tillatt i norsk økodyrking da regelverket for økologisk produksjon var nasjonalt, og forbudet ble videreført da EU-forordningen ble implementert i norsk lovgivning. Det har vært et ønske om å kunne bruke kobbermidler hos flere norske dyrkere, ikke minst for å få like vilkår som tilsvarende produksjon ellers i Europa, som selges under det samme Ø-merket her i Norge. Norsk Landbruksrådgivning har fått innvilget dispensasjon fra forbudet for sine medlemmer. Dispensasjonen ble gitt bla. fordi midlet er tillatt brukt i følge EU-forordningen. Med implementering av ny forordning vil antakelig kobberpreparater bli tillatt også i Norge.

{F6AA7E35DF5C}

Nytteorganismer

Preparater med nytteorganismer omfatter både makro- og mikroorganismer. Godkjenning av nytteorganismer tilsvarer godkjenningen for kjemiske og mikrobiologiske plantevernmidler. Per i dag er det godkjent 4 (36) mikroorganismearter og 20 (100) makroorganismearter (eks rovmidd, nematoder og rovteger) for bruk i Norge. Tall for EU i parentes. I 2014 er også insektmiddelet Conserve tatt i bruk i kålvekster, etter «Off label»-godkjenning  av Mattilsynet. Middelet er basert på stoffet spinosad, som er bakteriebasert.

{F6AA7E35DF5C}

Makroorganismer er kun tillatt å bruke i veksthus og plasttuneller. Effekten av slike organismer blir bedre ved kontrollerte vekstforhold, og det er lettere å kontrollere utbredelsen. Bruk av nytteorganismer betyr at en griper aktivt inn i det biologiske mangfoldet. En evt. godkjenning krever nøye forundersøkelser av hvordan organismene opptrer i miljøet for å kjenne de økologiske konsekvensene av slik bruk. Det fins mange eksempler på hvor mye skade fremmede arter kan forårsake når mennesker introduserer dem til nye leveområder uten å kjenne til konsekvensene på forhånd.  

Alle nytteorganismer som er tillatt i brukt i vanlig landbruk i Norge er også tillatt i økologisk drift. Insektmidler med bakterien Bascillus thuringiensis som utgangspunkt, er tillatt i økologisk drift i mange land. Siden middelet ikke har noen generell godkjenning i Norge, kan det heller ikke brukes i økologisk drift her til lands.

Dette året publiserer Bioforsk Plantehelse en artikkelserie om nytteorganismer i Gartneryrket(GY), bygd på prosjektet «Fremme bruken av nytteorganismer i biologisk bekjempelse av planteskadegjørere». Målet med prosjektet er å få flere preparater med nytteorganismer godkjent på det norske markedet. En av flaskehalsene for å få utvidet lista kan være at importørene vegrer seg for å søke om godkjenning av midler som allerede er godkjent i andre land fordi de synes det er for komplisert, kostbart og tidkrevende.

Midler med dobbel virkning

Lovverket opererer med ulike kategorier av driftsmidler, f.eks «gjødsel og jordforbedringsmidler» og «plantevernpreparater». Noen midler kan være kategorisert som gjødsel eller jordforbedring, men ha effekt også som plantevernmiddel, f.eks kobber. Som mikronæringsstoff er det tillatt brukt som bladgjødsling i økologisk drift, forutsatt dokumentert behov. Som nevnt virker kobberbaserte midler mot sopp. Tillatelse for bruk som bladgjødsling kan dermed åpne for bruk som soppmiddel samtidig.

Et annet eksempel er nyttesoppen Trichoderma Harzianum, som er godkjent som jordforbedringsmiddel i konvensjonell produksjon ved at den styrker rotveksten. Etter søknad fra Vekshusringen i Norsk Landbruksrådgivning har nyttesoppen blitt godkjent som jordforbedringsmiddel i økologisk veksthusproduksjon. Midlet virker også som plantevernmiddel, ved å gjøre plantene mer motstandsdyktige mot soppangrep.

I prosjektet Softpest Multitrap forskes det på kontroll av håret engtege, bingebærbille og ordbærsnutebille ved hjelp av duftfeller.Foto: Atle Wibe.

Veien videre

Krav om redusert kjemikaliebruk i landbruket generelt og behov for effektive planteverntiltak i økologisk landbruk spesielt gir mulighet til forskning på flere alternative tiltak. Et eksempel på slik forskning er det internasjonale prosjektet Softpest Multitrap. Målet med prosjektet er å utvikle insektfeller med en kombinasjon av duftstoffer som virker tiltrekkende på jordbærsnutebille og håret engtege i jordbær og jordbærsnutebille og bringebærbille i bringebær. Forsker Atle Wibe ved Bioforsk Økologisk leder prosjektet, som avsluttes i løpet av året.

Bioforsk, Norsk Landbruksrådgivning og Foregangsfylket for frukt og bær har dannet ei gruppe som vil arbeide for å få flere plantevernprodukter godkjent for bruk i økologisk frukt- og bærdyrking.

Takk til Lene Nilssen, Debio, for nyttige kommentarer og innspill til artikkelen.

Artikkelen er også publisert i bladet Økologisk landbruk.

Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.