Nyhetsarkiv
Nyhetsbrev
Legg meg til
NORSØK
6630 Tingvoll
Telefon: +47 930 09 884
e-post: agropub@norsok.no Redaktør: Anita Land
Fagredaktør: Grete Lene Serikstad

økofunn

Alice Holden valgte å tone ned at driften er økologisk, da hun overtok et nedlagt gartneri i en av Londons fattigste bydeler, Degenham.

-Inntrykk fra engelsk økokonferanse

Storbritannia (UK) sitt svar på Bioforsk Økologisk er The Organic Research Centre (ORC), lokalisert i sørøstre del av England nær universitetsbyen Reading. ORC arrangerer en årlig konferanse for bønder, rådgivere og forskere. 9th Organic Producer Conference gikk av stabelen i Solihull, nær Birmingham 25.-27. november 2014.

For første gang ble arrangementet ble knyttet sammen med et annet årlig arrangement, nemlig The National Soil Symposium, som er møtestedet for bønder, veiledere og andre interesserte i regi av The Soil Association (SA). SA er den største godkjenningsorganisasjonen i UK, og til forskjell fra vår hjemlige Debio er SA en interesseorganisasjon for økologisk landbruk med sitt eget godkjenningsmerke, og en del strengere regler enn det som gjelder for produsenter som «bare» følger EU-reglene. Over tre dager var mellom 150 og 200 deltakere samlet til et faglig sterkt program, med en imponerende stor og aktiv deltakelse av bønder.  

Mellom 150 og 200 deltakere samlet til "9th Organic Producer Conference" i Solihull, nær Birmingham. Et faglig sterkt program. Imponerende stor del var aktiv  bønder, skriver Anne- Kristin Løes fra Bioforsk Økologisk

Britiske leilendingsbønder

I de fleste sesjonene var det minst en bonde som fortalte om driftsopplegget sitt, vinklet mot mangfold av belgvekster, mikromeierier, bærekraftsmålinger, urbant landbruk eller hva det nå enn var som var overskriften på programbolken. Det var en glede å høre hvor inspirerte og optimistiske disse bøndene var, enten de var helt unge mennesker eller folk med 40 års fartstid. Dette til tross for at mange av dem drev på leid jord. Med norsk tankesett er det en stor hemsko å ikke eie jorda si, men kanskje er det ikke bare ulemper med en slik ordning heller? Det er ikke nødvendigvis alltid en pengegrisk «landlord» som eier, men et mangfold av stiftelser, kommuner eller andre myndigheter, kirkesamfunn og så videre. Mange private «landlords» er genuint opptatt av økologisk mat og landbruk, for eksempel kronprins Charles og Paul McCartney. Og når jorda er så dyr at det kan ta mer enn en generasjons drift å betale for en eiendom, er det gjerne vel så lønnsomt med en langtids leiekontrakt.

Overklassen står sterkt i UK, og tar nok adskillig mer samfunnsansvar enn sine norske «kolleger». For økologisk landbruk er dette en viktig drivkraft, ikke minst i form av økonomisk støtte til FoU arbeid, men samtidig er det med på å gi økologisk landbruk et overklassestempel som det egentlig ikke fortjener. Alle bør kunne spise sunn, næringsrik og god mat, ikke bare rike folk! Konferansens kanskje dyktigste deltaker, Alice Holden (les mer Her): fortalte hvordan hun bevisst valgte å tone ned at driften er økologisk, da hun overtok et nedlagt gartneri i en av Londons fattigste bydeler, Degenham. Her er arbeidsledigheten over 40 % ! Gjennom initiativet «Growing communities» er Alice bonde på Degenham farm, totalt 8 mål midt i byen, med diverse drivhus og en uendelig stor tilgang på positivt innstilt og gratis, men lite kompetent arbeidskraft. Deltidsbønder er mindre vanlig i UK enn i Norge. Kanskje derfor var det mulig for såpass mange av dem å delta på en slik konferanse, og holde seg faglig oppdatert.

Norsk bidrag: Fokus på fosfor

Fra Bioforsk var jeg, Anne-Kristin Løes til stede på konferansen for å stimulere til en diskusjon om behovet for fosforgjødsling i økologisk landbruk, og hvordan vi kan dekke dette hvis økologisk landbruk skal kunne bli uavhengig av å bruke konvensjonell husdyrgjødsel. Dette er en debatt som ikke har tatt av enda i Norge. I land som Danmark og Østerrike, med større omfang på økologisk produksjon og forbruk, har mange økobønder tatt til orde for at konvensjonell husdyrgjødsel må fases ut av økologisk produksjon. Deltakerne på denne sesjonen så behovet for økt resirkulering av næringsrikt organisk materiale fra storsamfunnet, inkludert fosfor fra renseanlegg for kloakk. Da en produsent av struvitt (magnesium-ammoniumfosfat felt ut av svartvann) delte ut små poser med «Crystal Green» fra USA, ble det ble stille i salen. Man hørte bare lyden av ivrige neser som forgjeves lette etter gjenkjennelige lukter og en lett knasing fra eggeskallsfargede gjødselkorn som ble gjenstand for nærgående undersøkelse. Er dette framtidas økogjødsel?

Struvitt (magnesium-ammoniumfosfat felt ut av svartvann, Foto: Bioforsk

EU-regler til besvær

Om så skal skje, må det radikale endringer til i dagens EU-regler. Å påvirke disse er en tung prosess, ikke minst fordi nylig avgåtte EU-kommisær Dacian Ciolos leverte inn et forslag til helt nye EU-regler for økologisk produksjon før han gikk av og overlot styringen av europeisk landbruk til irske Phil Hogan. Hensikten med reformen er god: Å forenkle et stadig voksende regelverk, ved å unngå den lange rekken av unntaksbestemmelser som gjelder i dag, og dermed øke forbrukernes tillit til økologisk mat. Forslag som forbud mot parallelproduksjon, absolutte krav til økologisk produsert såfrø og livdyr, grenseverdier for innhold av plantevernmidler og krav om at land som vil eksportere økologisk mat til EU må følge EUs regelverk, vil få «ungen» til å forsvinne ned i sluket sammen med badevannet. Innstillingen er derfor blitt kraftig kritisert, og mange av forslagene (f.eks. om forbud mot parallelproduksjon) er allerede trukket tilbake. Forslaget videre skjebne avhenger av ting som hvilke land som har presidentskapet i EU framover (Italia til januar 2014 fulgt av Latvia), og den nye kommisjonæren (Phil Hogan fra Irland) sin innstilling til økologisk landbruk- som er adskillig mindre positiv enn den var hos Dacian Ciolos. 2014-15 er med andre ord absolutt ikke rette tidspunkt for å få EU-byråkrater og lobbyister i tale med forslag om å endre lista over tillatte innsatsmidler.

Field lab’s og bærekraftvurderinger

Et interessant resultat av mange års tett faglig kontakt mellom bønder, rådgivere og forskere var «field labs», der det så langt er gjennomført 28 undersøkelser av tema som bønder har tatt initiativ til å forbedre på gården sin. Fra norsk side ble det uttrykt interesse for å delta i en Field lab som skal starte opp nå for å undersøke hvordan man kan redusere det stadig økende problemet med siv på beiter og fulldyrka jord. Bønder som er med i en Field lab besøker hverandre, forklarer åpent om drifta si, og gir hverandre råd. Rådgivere og forskere er til stede med sine bidrag, og kvalitetssikrer undersøkelsene f.eks. ved statistiske beregninger og ved å skrive om erfaringene.

Et interessant verktøy ble presentert for å vurdere bærekraften av gårdsbruk, uavhengig av driftsform. Fordelt på 11 områder, der bonden og en veileder ble enige om å verdsette gården til en verdi mellom 0 og 5, lages det et «edderkoppspinn» i Excelformat der bonden kan sammenlikne seg med f.eks. et gjennomsnitt av andre gårder med tilsvarende drift, med naboen, eller med seg selv over tid. Områdene var for eksempel hvor mye mat som ble produsert på gården, hvordan kulturlandskapet ivaretas, hvor stor sysselsettingen er, om det legges til rette for almennheten og liknende. Bare det å gå gjennom en slik egenvurdering er lærerikt, og kanskje kunne en slik vurdering være et egnet tilbud til på komplettere Gratis førsteråd? Norske deltaker(e) er velkommen på en dags treningsleir i denne vurderingsmetoden i februar 2015.

{F6AA7E35DF5C}