Nyhetsarkiv
Nyhetsbrev
Legg meg til
NORSØK
6630 Tingvoll
Telefon: +47 930 09 884
e-post: agropub@norsok.no Redaktør: Anita Land
Fagredaktør: Grete Lene Serikstad

økofunn

Et utvalg av innledere på seminaret om deltakende planteforedling i Oslo. Fra vestre: Lars Reitan, Graminor; Anne-Kristin Løes, Bioforsk; Salvatore Ceccarelli; Regine Andersen, Oikos; Bern Horneburg, Göttingen universitet i Tyskland, Silja Valand, NLR; Anders Næss, Norsk spesialkorn og Åsmund Asdahl, Norsk genressurssenter. Foto: Anette Tjomsland, Bioforsk

Vil gjøre noe med foredling av frukt og grønt i Norge

Potensialet for utvikling av nordlige plantesorter er stort, men det er essensielt med en grundig forhåndsanalyse av frørettigheter og hva markedet etterspør.

Det pågår i dag nesten ingen foredling av grønnsaker i Norge, de fleste sorter utvikles i Holland eller andre steder.

- Det er et stort potensiale for å utvikle grønnsaker tilpasset et nordlig klima, men utfordringen er at det ikke finnes noe marked for dette i Norge, sier professor Åsmund Bjørnstad ved Norges Miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU).

Nordnorsk kål i fryseren siden 1999
På 90-tallet ledet Magnor Hansen fra Norges Landbrukshøgskole et prosjekt med utvikling av kål tilpasset et nordlig klima. Ivar Schjelderup fra Bioforsk Holt og den lokale kålforedleren Herleiv Lunde, utenfor Harstad, var viktige samarbeidspartnere i prosjektet. Linjer fra hollandsk kål ble krysset med linjer fra Lundes sort "Håløygen", til såkalte ensartede hybrider. Det gjør at kålhodene blir omtrent like store, noe som er viktig for at de skal kunne konkurrere i markedet. Resultatet var svært vellykket.

Utvikling av kål tilpasset et nordlig klima har vært velykka. Foto: Anita Land, Bioforsk

{F6AA7E35DF5C}

- Både smak, lagring og avling var helt klart bedre. Men “oppskriften” har dessverre blitt liggende i fryseren hos Bioforsk på Holt siden 1999.

Matvarekjedene importerer mye grønnsaker fra andre land, og kålproduksjon i Nord-Norge var på dette tidspunktet bare 300 dekar. Bjørnstad er likevel optimistisk og påpeker at det er et stort behov for å utvikle nordlige sorter som for eksempel kan dyrkes på Island, i Nord-Canada eller i Russland.

- Organisert planteforedling har de siste tiårene blitt lagt ned over hele nordkalotten. Det er et stort potensiale, men ikke noe marked. Kanskje dette kunne være en satsning for nordområdepolitikken? Spør Bjørnstad.

Eplesorter uten eier
Når det gjelder sortsrettigheter trekker Bjørnstad frem arbeidet til Dr. Johannes Øydvin, som i mange år hadde et nær samarbeid om utprøving av nye fruktsorter med fruktdyrkere. Det resulterte blant annet i to nye eplesorter.

- De to nye eplesortene Øydvin og Sonja ble lansert i 2012, men ingen av dem er på markedet ennå, fordi ingen eier dem.

Professor Øydvin ønsker at sortene skal være tilgjengelige for alle. Han mener at de bør eies av det offentlige fordi forskningen som ligger bak er finansiert av offentlige midler.

- Problemet er at for å få sorter godkjent av Mattilsynet må noen kreve eierskap til sorten, fordi det er slik loven er, sier Bjørnstad.

Vellykket norsk kålrot

Bjørnstad mener at disse to eksemplene illustrerer hvor viktig rettigheter og markedstilgang er. Utviklingen av en ny type kålrot tilpasset nordiske forhold, er en gladsak som viser at det er mulig å lykkes med grønnsaksforedling i Norge.

- Tidligere var den vanligste kålrotsorten Vige. Hver plante var ulik med hensyn til vekt, størrelse og andre egenskaper, og det ble mye svinn. Matvarekjedene ville ikke kjøpe de største som kunne være 3 kilo. Det førte til store tap for bøndene, sier Bjørnstad.

Det var en tydelig etterspørsel i markedet etter en sort som var mer forutsigbar. Forsker Magnar Hansen utviklet genetisk ensartede linjer fra Vige, slik at alle plantene i sorten ble like. Statskonsulent Even Bratberg fikk til verdiprøving i felt blant grønnsaksdyrkere i hele Sør-Norge, i samarbeid norsk landbruksrådgivning.

- De valgte da ut en ensartet linje som heter Vigod i 2003. Denne smaker godt, har mye mer ensartet form og passelig vekt, og gir dermed mye mindre svinn. Vigod har nå 75 % av det norske kålrotmarkedet, sier Bjørnstad.

Denne sorten tilhører NMBU, mens NorGro har ansvar for all markedsføring og frøavl. I dette tilfellet ble både markedet og de formelle rettighetene til sorten analysert på forhånd, noe Bjørnstad fremhever som en forutsetning for at forsøkene ble så vellykket.

- Det viser seg i mange land at små vekster og små markeder blir glemt av plantefordelingsfirmaene og det offentlige. Direkte samarbeid mellom produsenter og forskningsmiljø har vist seg å være en vei å gå. En mulighet er at flere produsenter kan gå sammen om eierskap til en sort, dette dukker opp i stadig flere land.

Bjørnstad var en av innlederne på et seminar i Oslo, hvor formålet var å undersøke om det er interesse for å opprette et nettverk for deltakende planteforedling i Norge. Formålet er nettopp å utvikle lokale sorter tilpasset et nordisk klima.

Ønsker enkle regler og økonomisk støtte
Rettigheter og regelverk knyttet til plantesorter var et stadig tilbakevendende tema på seminaret.

- Det er mye formaliteter rundt dette. Vi ønsker oss et regelverk som stimulerer bønder til å forbedre og utvikle nye sorter og at det skal være lovlig å selge og bruke frø av slike sorter, sier Åsmund Asdal i Norsk Genressurssenter. 

I 2013 utarbeidet Norsk genressurssenter og Genressursutvalg for planter rapporten Bønders rettigheter og bidrag til bevaring og utvikling av plantegenetiske ressurser i Norge. Rapporten ble skrevet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet, og inneholdt innspill til en aktiv norsk genressurspolitikk. For oss på Genressurssenteret ser vi på dette seminaret som en oppfølging av denne rapporten.

Genressurssenteret mener at økonomisk støtte må til for å få såfrø av et større utvalg av plantesorter på markedet.

- Vi foreslår også at det gis økonomisk støtte til bønder som driver et mangfold-jordbruk med plantesorter utenom de få vanlige sortene som de fleste bruker. De bidrar til å bevare sortsmangfoldet. På lik linje med støtte til økologisk drift kunne vi støttet bønder som dyrker tradisjonssorter og bevaringssorter for å få et større mangfold i jordbruket, sier Asdal.

- Det hadde også vært fint for Norge å ha en organisasjon av mangfoldbønder som står litt på for sortsmangfoldet.

Asdals ønske om et nettverk av mangfoldbønder er allerede i ferd med å bli oppfylt. Et av resultatene av seminaret om deltakende planteforedling, er et nyopprettet nettverk for plantemangfold.

 Lenker:

>> Plant genetic diversity in agriculture and farmers’ rights in Norway

>> Vil utvikle lokale plantesorter


 

 

Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.