Gjødsel & næring
Foto: Liv Fagertun

God kvalitet på bordet med bor-

Næringsstoffet bor (B) påvirker mange prosesser i plantene. Misvekst på grunn av bormangel er et kjent fenomen for plantedyrkere i Norge, særlig innen grønnsaker, frukt og bær, men også for gras, korn og skogstrær.

Har du sett vrengte gulrøtter? Eller kålrot som er vasstrukken eller misfarga inni, treen og beisk? Eller ei innhul sellerirot? Da har du sannsynligvis fått grønnsaker som har vært utsatt for bormangel. Det er lite bor i torv, sand- og grusjord, og næringsstoffer vaskes lett ut av slik jord. Mangel er et vanlig problem i Norge. For de fleste planter følger bor passivt med i vannstrømmen oppover i plantene, derfor kan det også bli bormangel i planta når det er tørt i jorda, selv om det ikke er spesielt lite av næringsstoffet i jorda. Bor bindes sterkere i jorda når pH er høg, derfor kan bormangel lett oppstå etter kalking.

Viktig i vekstpunktet

Foto:LivFagertun

Et vanlig trekk ved bormangel er forstyrra utvikling i delingsvevet, noe som fører til ødelagte vekstpunkt både i røtter og i overjordiske organ. Det første symptomet er redusert strekningsvekst i hovedskuddet. De nyeste bladene blir ofte rynkete, tykke, misdannet og sprø. Etter hvert vil vekstpunktet i hovedskuddet dø og det utvikler seg mange sideskudd slik at planta får et buskaktig utseende. Det samme skjer i røttene; vekstpunktet i rotspissene dør og røttene blir korte, tykke og sterkt forgreina.

Trengs for reproduksjon

Bormangel fører til redusert blomstring, redusert frøsetting og dårlig fruktutvikling. Bor er nødvendig for danning av nektar, vekst av pollenslangen, levedyktig pollen og spiring av pollen og er derfor viktig i all frøproduksjon. Særlig betydning har dette for kløver og korsblomstra vekster. For å gi store og fine avlinger er frukttrær og bærbusker avhengig av tilstrekkelig med bor.

{F6AA7E35DF5C}

Oppgaver i plantene

Bor øker aktiviteten til mange enzymer og påvirker oppbygging av protein og sukker. Bor har betydning for transport av sukker fra bladene og innlagring i opplagsorgan, for egenskapene til cellemembraner og cellevegger, for danning av lignin og for opptak av kalsium. Bor har også betydning for knolldanning på røttene til belgvekstene og dermed for nitrogenfiksering hos disse artene. Tilstrekkelig borforsyning skal gjøre frukttrær mer motstandsdyktige mot frost.

Gras og korn

Enfrøblada vekster som gras og korn kan greie seg med mindre bor enn tofrøblada, og de kan også lettere få skade av for mye bor. Bygg er særlig utsatt og kan få borforgiftning ved konsentrasjoner i jorda som er for lave for mer borkrevende vekster. Bor er likevel viktig for god kvalitet i grovfôravlinger både fordi kløver, som er tofrøblada, krever mer bor enn gras og fordi det er viktig for gjæringskvaliteten i silo og rundballer. Bor er nødvendig for dannelsen av sukker i plantene, og er derfor viktig for en god gjæringsprosess. Gode avlinger av korn krever god frøsetting, her er bor essensielt.

Bor i organisk gjødsel

Bor bindes sterkt i plantene og flyttes ikke fra eldre til nye plantedeler. Derfor trenger plantene tilførsel av bor gjennom hele vekstsesongen. Husdyrgjødsel og kompost inneholder bor slik at der det er gjødslet med slik organisk gjødsel vil plantene i mange tilfeller ha tilstrekkelig tilgang på bor. Land inneholder mer bor enn fastgjødsel. Bor vaskes lett ut av gjødselhauger som ligger ute. Tang er rikt på bor og er god gjødsel til kålvekster som har et stort behov for bor og som tåler slik gjødsel godt. Er jorda særlig fattig på bor vil det likevel være behov for ekstra bortilførsel, dette gjelder særlig på torvjord og moldfattig sandjord. Leire og humus kan binde bor. Jord som er rik på leire eller humus kan ha borreserver som ikke vaskes ut og som kan være tilgjengelig for plantene.

Gjødsling

Der det er lite bor i jorda kan det være nødvendig å gjødsle med boraks (15 % B) eller solubor (20 % B). Til kålrot er 300-400 g bor per dekar passelig grunngjødsling, 250 g til

andre sterkt borkrevende vekster som blomkål, brokkoli, rødbeter, knoll- og stilkselleri. Til vekster med moderat borbehov slik som salat, spinat gulrot, tomat reddik, nepe, hodekål og rosenkål vil 50-100 g være nok. Til enfrøblada vekster er det sjelden nødvendig med ekstra borgjødsel og 30-50 g per dekar kan være nok der det er behov. Vær oppmerksom på at noen vekster er utsatt for borforgiftning, dette gjelder særlig bygg, agurk, ert, potet og bønner.

Bladprøver

Behovet for bor vil man erfare gjennom å se symptomer. Ei jordprøve vil også gi god indikasjon på om det er behov for ekstra bortilførsel. Eurofins oppgir at 0,1-0,2 mg B per kg jord er tilstrekkelig for korn og gras, mens det for de mest borkrevende grønnsakene og for bærproduksjon bør innholdet være 0,5 mg B per kg jord. I profesjonell dyrking er det vanlig å undersøke behovet for borgjødsling ved hjelp av bladprøver. Dette kan være særlig aktuelt i flerårige kulturer som frukt og bær. Man må da undersøke prosedyren for prøvetaking i den aktuelle kulturen slik at det er de rette plantedelene som blir samlet inn, til riktig tid.

Bland ut i vann

Det kan være krevende å gjødsle med så små mengder som det her er snakk om og få til jevn spredning. Dette kan løses ved å tynne ut gjødselen. Boraks er et pulver, dette kan man blande med sand eller kalk slik at man får en større mengde å spre. Pass bare på å blande godt og å holde god rede på mengdene som skal brukes av den ferdige blandingen. Solubor er et pulver som er lettløselig i vann og kan sprøytes ut på åkeren. Bladgjødsling kan også være aktuelt hvis det er behov for å supplere med mer bor underveis i vekstsesongen.

Også vi trenger bor

Bormangel er ikke noe kjent fenomen hos husdyr selv om det i forsøk blant annet er vist økt tilvekst hos kyllinger ved tilskudd av bor. Hos mennesker er for lite bor assosiert med leddgikt og med tap av kalsium fra skjelettet hos kvinner etter overgangsalderen. Tilskudd av bor har vist seg å bedre disse tilstandene. Grønnsaker inneholder mange ganger så mye bor som kjøtt, fisk og korn. Derfor er det mennesker som spiser lite grønnsaker som får i seg for lite bor.

Oversikt over bormangel hos vanlige norske plantekulturer finner du i boka «Mangelsjukdomar» av Ivar Aasen. Litteraturliste kan fås ved henvendelse til forfatteren.

Symptomer på bormangel

Bygg: Plantene får korte strå, korte aks og dårlig kjerneutvikling. Ved sterk mangel blir det uvanlig sterk busking og nesten ikke skyting.

Gulrot: Korte, knudrete røtter, gjerne med en langsgående sprekk inn til sentralsylinderen. Ofte bretter rota seg ut slik at sentralsylinderen blir liggende fri.

Blomkål og hodekål: Karakteristiske symptom er langstrakte hulrom og tverrgående sprekker inne i stengelen, ofte med brunfarga og vasstrukkent vev omkring. Blomkål kan få glassaktige, brune felt i hodet, som delvis går inn i stengelen.

Kålrot og nepe: Gjennomskårne røtter viser vasstrekte felt med brunlig til grå farge på snittflata. Røttene får beisk smak og sjuke deler holder seg harde etter koking. Ved sterk bormangel blir røttene innhule og oppsprukne.

Raps: Sammentrykt, tykk stengel med langsgående sår og sprekker og innvendige hulrom, og små blad med sprukne stilker. Eldre blad får rødfiolett farge fra kanten, særlig på undersida. Blomstringa blir svak og ujevn, og frøsettinga dårlig.

Rødbeter, fôr- og sukkerbeter: Yngre blad får mørk farge, visner og dør. Utvendige sår og sprekker i skallet er vanlig.

 

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Økologisk landbruk nr. 2 2014