Nyhetsarkiv
Nyhetsbrev
Legg meg til
NORSØK
6630 Tingvoll
Telefon: +47 930 09 884
e-post: agropub@norsok.no Redaktør: Anita Land
Fagredaktør: Grete Lene Serikstad

økofunn

Store miljøvariasjoner

I norsk landbruk er det stor variasjon når det gjelder hvordan de ulike gardsbruka drives. Dette fører til ulike miljøpåvirkninger. Det konstaterer forskerne etter en studie av ti konvensjonelle og ti økologiske bruk med melkekyr i Møre og Romsdal.

Det blir importert mindre nitrogen gjennom gjødsel og fôr per kg produsert melk og kjøtt på de økologiske gardene enn på de konvensjonelle, sier seniorforsker Sissel Hansen ved Bioforsk Økologisk. Resultata som legges fram fra prosjektet Miljømelk viser stor variasjon innen begge driftsformene.

I prosjektet Miljømelk (Miljøvennlig Melkeproduksjon) undersøkte forskere fra Norge, Tyskland og Sveits miljøeffekter og økonomi på 20 melkeproduksjonsgarder i Møre og Romsdal. Antall melkekyr per gard varierte fra 13 til 69 årskyr (snitt 29). Ei årsku produserer i gjennomsnitt 5800 kg melk på økologiske garder og 8200 kg på konvensjonelle, men det er stor variasjon mellom gardene også her. Størst er variasjonen blant de økologiske gardene.

Kan utnytte nitrogen bedre

Forskerne har regnet på nitrogenoverskuddet og –utnyttelsen på gårdene. Da har de sett på tilførsel av nitrogen gjennom kraftfôr, kunstgjødsel, grovfôr, livdyr og biologisk nitrogenfiksering, minus nitrogen solgt fra gården gjennom melk, kjøtt, fôr og livdyr.

- Det er stor variasjon i nitrogeneffektivitet blant gardene. Dette tyder på at en god del av dem kan utnytte det tilførte nitrogenet bedre, sier Hansen.

Fosforoverskudd

Fosforoverskuddet varierte mye mellom gardene. Høyest overskudd ble funnet på konvensjonelle bruk.

- Fosfor i importert kraftfôr er en viktig årsak til fosforoverskudd på de fleste gardene, forteller Sissel Hansen ved Bioforsk Økologisk. 

Energiforbruket

Energiforbruket per solgt enhet er en viktig miljøindikator. For å drive gardene kreves det drivstoff og elektrisk strøm. Energi brukes også for å produsere gjødsel, siloplast, kraftfôr, maskiner og bygninger. Derfor har forskerne også tatt med energi som er nødvendig for å produsere innsatsfaktorene i energiberegningene. Kraftfôr og bruk av diesel/elektrisk energi er de største energipostene på gardene. Bruk av gjødsel økte energiforbruket ytterligere på de konvensjonelle gardene.

– Vi håper at denne modellen vil kunne hjelpe landbruksnæringa til å ta kloke miljøvalg, avslutter seniorforsker Sissel Hansen ved Bioforsk på Tingvoll.

Siden det ikke finnes gode tall for hvor mye energi som er bundet i gardsbygninger, beregnet forskerne mengde energi som er brukt gjennom produksjon av byggematerialene i fjøsene på de 20 gardene. Energimengde per båsplass varierer mye. Større grunnflate per ku, isolasjon og betongvegger istedenfor trevegger øker mengden bundet energi. Resultatene kan være til stor nytte for å gi anbefalinger for redusert energibruk ved nybygg.

Utvikla ny modell

Det finnes ingen helhetlig modell tilpasset norske forhold for å se utslipp av drivhusgasser, bruk av energi, nitrogen, fosfor og kalium i sammenheng.  Derfor har forskerne sammen med partnerne fra Tyskland utvikla en slik modell. Modellen har stor overføringsverdi til andre prosjekt.

– Vi håper at denne modellen vil kunne hjelpe landbruksnæringa til å ta kloke miljøvalg, avslutter seniorforsker Sissel Hansen ved Bioforsk på Tingvoll.

Økonomi

Det var i gjennomsnitt liten forskjell i økonomisk resultat mellom gardsbruk som ble drevet økologisk  og konvensjonelt, men det var stor variasjon innen hver av disse gruppene.