Nyhetsarkiv
Nyhetsbrev
Legg meg til
NORSØK
6630 Tingvoll
Telefon: +47 930 09 884
e-post: agropub@norsok.no Redaktør: Anita Land
Fagredaktør: Grete Lene Serikstad

økofunn

Frodig kløver i eng. Foto: Liv Birkeland
Frodig kløver i eng. Foto: Liv Birkeland

-Nematoder i økologisk engdyrking i Norge

Artikkelen er tideligere publisert i fagbladet Økologisk Landbruk

Nematoder er en av årsakene til kløvertretthet. Lite er kjent om forekomsten av nematoder som gir skade på kløver. Prøver tatt på økologiske gårder i Sør- og Midt-Norge viser at plantepatogene nematoder fins i jord og planter, men tydelig sammenheng mellom nematodeforekomst og skade på kløver er noen ganger vanskelig å påvise.

Økende problem

Angrep av ulike plantespisende nematodearter er en av årsakene til kløvertretthet. Kunnskapen om forekomst og utbredelse av nematoder som gir skade på kløver er mangelfull. Økt bruk av kløver og andre belgvekster i økologisk dyrking, kombinert med liten vekt på nematoderesistens i kløverforedlinga, kan gi økte problemer med kløvertretthet. Klimaendringer, i form av mildere vintre og lenger vekstsesong, kan dessuten gi de plantepatogene nematodene bedre vekstbetingelser. Kløvertretthet i form av dårlig spiring og etablering, eller lav avling og tidlig utgang fra enga, må kontrolleres for å unngå store problemer i tida framover.

Kartlegging av forekomst

I 2011 ble nematodeforekomst undersøkt på to økologiske gårder i Midt-Norge. Analysene påviste flere nematodearter som er skadelige for kløverveksten på begge gårdene. I 2012 ble det tatt prøver på seks økologiske gårder i Sør- og Midt-Norge, blant annet med god hjelp fra avdelinger i Norsk Landbruksrådgivning.

Antall av ulike nematodegrupper i prøver (250 ml) fra 6 økologiske gardsbruk i Sør- og Midt-Norge.

Som tabellen viser ble det funnet 8 ulike plantepatogene nematodearter, og på en av gårdene ble det påvist i alt seks ulike arter. Rotsårnematoder ble funnet på alle gårdene. Funn av spiral- og stubbrotnematoder ble gjort på fem gårder. Pin-, stunt- og kløvercystenematoder ble funnet på fire gårder. Funnet av 1 320 spiralnematode-individer kan betegnes som et svært høyt antall. En av prøvene fra 2011 inneholdt en 9. art nematoder, i tillegg til nematodeartene som ble påvist i 2012. Stengel-nematoder, som var vanlig tidligere, ble ikke påvist verken i 2011 eller 2012. Plantepatogene nematoder ble påvist også der kløveren så ut til å trives godt.

Kløver som mellomvert

Det er ikke kjent at pin-nematoder, spiralnematoder og ringnematoder forårsaker kløvertretthet. Kløver kan imidlertid være vertsplante for nålnematoder, stubbrotnematoder og pin-nematoder og bidra til at de oppformerer seg for siden å kunne gi skade på for eksempel jordbær og gulrot.

Det ble bare tatt ut prøver en gang på de ulike prøvestedene. For å få et fullgodt bilde av nematodeforekomsten på et sted bør det tas prøver flere ganger i sesongen. På grunn av nematodenes livssyklus vil antallet på et sted variere gjennom vekstsesongen.

Vektskifte nødvendig

Ett eller to kløverfrie år i vekstskiftet vil redusere smittepresset betraktelig. Forebyggende tiltak som resistente sorter, hygiene, rent utstyr og friskt plantemateriale for å holde nematodeforekomsten på et lavt nivå er også avgjørende for en effektiv bekjempelse. Foredling og testing for resistens hos rødkløver var tidligere en viktig grunn til at skadene ikke var så store av angrep av blant annet stengelnematode. Slik foredling og testing gjøres ikke lenger, noe som kan medføre økt skadeomfang, særlig i rødkløver.

Jordarbeiding i form av god pløying er viktig for sykdommer som overlever på planterester i jord (Henriksen 2005, Öhberg 2004). I områder med tele og kalde vintre vil høstpløying være særlig effektivt, mange nematoder vil fryse i hjel.

Ugrasregulering er et viktig tiltak mot nematoder. Fjerning av vertsplanter vil redusere smittepresset på kulturplantene. Dette gjelder imidlertid ikke for cystenematoder, som er mer artsspesifikke mht. vertsplanter.

Brakking kan være effektivt mot rotgallnematode, fordi deres livssyklus ikke omfatter noe dvalestadium. Brakking er imidlertid lite gunstig med tanke på næringshusholdning og fare for næringstap.

Disse to bildene viser hvor vanskelig det er å si noe om nematodeforekomst uten å analysere jord og planter. På dette bildet mangler kløver helt på deler av arealet. Ulike nematoder ble funnet i prøver som ble tatt i oktober 2011. Bilde 2: Samme jordstykke i juli 2012. Hvitkløveren står fint etter 1.slåtten, men det er lite rødkløver. Mer nematoder ble påvist dette året i forhold til året før.
 

Lite direkte tiltak

Når angrepet allerede er et faktum fins det ingen effektive midler for å redusere skadene av plantepatogene nematoder. Kjemiske midler, nematicider, er ikke godkjent for bruk i Norge, verken i økologisk eller konvensjonell drift. Biofugimasjon, hvor naturlige plantestoff benyttes i form av nedbrytingsgasser fra plantemasse, er et direkte tiltak som nå prøves ut i forsøk, blant annet i Norge. Resultatene fra de norske forsøkene er ikke entydige. Forsøk i Tyskland har vist god effekt av biofugimasjon på rotsårnematode, men metoden hadde liten effekt på populasjonen av rotgallnematoder.

Naturlige fiender

I økologisk landbruk er det viktig å spille på lag med naturen, blant annet ved regulering av skadegjørere. Det finns imidlertid lite kunnskap om de plantepatogene nematodenes naturlige fiender i jorda, hvilken virkning de har og hva som skal til for at de skal trives.

Skader på nematoder, i form av sår og utvekster, kan observeres og tyder på angrep fra andre jordorganismer. Nematoder trives dårlig i jord der det tilføres husdyrgjødsel, fordi det gir et bakterierikt miljø som de ikke liker.

En studie av frittlevende nematoder på i alt 25 gårder med potetdyrking i Västra Götaland i Sverige fant at det var færre rotsårnematoder og stubbrotnematoder på de økologiske gårdene enn på de konvensjonelle gårdene. På de seks økologiske gårdene var det i snitt 30 stubbrotnematoder og 246 rotsårnematoder per 250 g jord. På de konvensjonelle gårdene var de respektive tallene 40 og 408 individer per 250 g jord. En forklaring kan være det fins flere organismer i jorda på de økologiske gårdene som virker som antagonister og dermed holder populasjonen av de plantepatogene nematodene nede.

Videre arbeid

Vi trenger mer kunnskap om situasjonen for kløvertretthet. Prøver bør tas på flere gårder, og disse prøvene bør tas flere ganger i vekstsesongen på hvert sted. Betydningen av vekstskifte for å unngå problemer med kløvertretthet på grunn av nematoder  må løftes fram i rådgivning og formidling.

Det er behov for mer kunnskap om skadeterskler for ulike skadegjørere som forårsaker dårlig vekst på kløver, for å kunne bestemme når sanerende tiltak er nødvendig. Dette må dyrkerne få beskjed om når prøver blir analysert.

Kunnskap om det fins naturlige fiender til de plantepatogene nematodene og hva som kan bidra til å styrke disse, kan bidra til en bedre kontroll av skadegjørerne.  Utprøving av ulike forebyggende metoder er viktig for å kunne hjelpe produsenter som har fått påvist kløvertretthet og nematodeangrep. Direkte tiltak som ikke innebærer bruk av kjemiske sprøytemidler bør også prøves ut. Samarbeid med forskere og rådgivere i andre land er nødvendig for å få ny kunnskap og et bedre erfaringsgrunnlag.

Les mer: