Fôrdyrking & beite

Rødkløverfrøavl – pollinering er en utfordring

Rødkløverfrøavl er avhengig av humler med lang tunge, skal vi oppnå gode avlinger av rødkløverfrø i framtiden må det gjøres tiltak som bedrer forholdene for humler.

Som rådgiver i økologisk- og konvensjonell frøavl i Norsk Landbruksrådgiving Viken, kjenner jeg godt til problematikken med å få frøavling av rødkløver. Selv om frøforretningene har økt arealene med rødkløver til frø betydelig, så har avlingene gått nedover.En situasjon som ikke er hyggelig når en er rådgiver for frøavlerne i det største
frøavlsområdet i Norge. Årsaken til fallende avlinger er ikke mindre dyktige frøavlere, - de er stort sett de samme som har avlet kløverfrø tidligere. Heller ikke er det sorter som gir lavere frøavlinger enn
de gamle. En årsak til at Kolpo forsvant var nettopp lav frøavling.

Hvert frø må insektpollineres
Frøavl av rødkløver, og også annen kløver, krever insekter til pollinering.
Kravet er absolutt og vi får ikke ett frø uten at det har vært et insekt på besøk som har tatt med seg pollen fra en annen plante. Det er interessant å se hvor stor innsats insektene må gjøre for at vi skal få
frø og høste. Diploid rødkløver har 1000-frøvekt på 1,5-2,0 gram og en avling på 25 kg/daa inneholder da i overkant av 14 millioner frø, eller i overkant av 14 tusen pr kvadratmeter. Kort sagt er pollinering en formidabel jobb, som kun kan gjøres av insekter. Hvor lang tid de har på seg for å gjøre denne jobben er usikkert, men la oss si at de har tre uker, da må de besøke nær 700 enkeltblomster (et kløverhode består av ca 100 enkeltblomster) per kvadratmeter hver dag i de tre ukene. Med denne bakgrunnen har vi i rådgivingen de siste årene arbeidet spesielt med kurs og markdager med tema tilrettelegging av forhold for å
bedre pollineringsmulighetene. Dette er et svært langsiktig arbeid. I tillegg kommer utfordringer med været i selve pollineringsperioden.

Avhengige av humler
Hvilke insekter er i stand til å pollinere rødkløver? Vi er uten tvil avhengige av humler, og da de artene med lang tunge. At humlene er viktige, har frøavlere visst lenge. I perioden mellom 1885 og 1906 ble det eksportert fire arter humler fra England til New Zealand for å få frø av rødkløver. Noe de ikke hadde klart tidligere med de insektene som fantes der fra før, blant annet honningbier.

Langtunga humle. Foto: Anita Land, Bioforsk Økologisk

De langtunga humlene er ikke helt aleine om å kunne pollinere rødkløver, men de er i stand til å arbeide i dårlig vær, ved lav temperatur og blir særlig viktige i de årene hvor været i blomstringstiden er dårlig. Honningbier kan antakelig være til svært god hjelp de årene hvor det er
tørt og varmt, men er til liten hjelp ellers. Dersom vi får en tørkesommer vil vi nok få betydelig høyere rødkløverfrøavlinger. Sommerfugler og villbier bidrar også til noe av pollineringen i rødkløver.

Været påvirker insektene
Årsaken til de store svingningene i frøavlinger mellom år skyldes været.
I år med lav temperatur og stadig regn vil humler ha vanskelig for å
utvikle store kolonier. Dette påvirker både pollineringen det enkelte året
og produksjon av nye dronninger for neste år. Dersom det i tillegg blir
dårlig vær i rødkløverblomstringen bidrar honningbiene lite til pollinering.
Uavhengig av årsvariasjonene har vi en negativ avlingstrend som skyldes andre faktorer.

Monokulturer svekker humlene

Strukturendringene i landbruket har gitt dårligere forhold nettopp for de
langtunga humlene. Med en økende grad av monokulturer i jordbruk og skogbruk forsvinner livsgrunnlaget for humlene.
Vi har nå i større grad effektivt drevne arealer med lite blomstrende planter.
Enga til fôr høstes tidlig, før kløveren blomstrer, og det er lite blomstrende
«ugras» i enga. Kantarealene gror til med kratt. Tidligere beiter gror til eller plantes til med skog. Beiter i drift stelles slik at de gir et dårlig grunnlag for humlene.
De gjødsles for å gi økte avlinger og øker dermed konkurranseevnen til grasartene. I tillegg er det vanlig å kjøre ut tilleggsfôr på beite, som ofte plasseres på forhøyninger i beitene for å unngå at dyra skal tråkke i søle. Der gjør det også mest skade for humlene, fordi topper og kuler på beitene var de områdene hvor de beste «humleplantene» tidligere klarte å etablere seg. Nå blir de gjødslet i hjel med avrenning fra fôr.

Nødvendig med tiltak
Når de i Sverige satser på frøavl av tetraploide sorter bør vi klare å gjøre det samme, men rødkløverfrøavlerne kan ikke klare å gjøre denne jobben alene.
Skal vi lykkes å få nok humler til å oppnå stabile avlinger, også i de regnfulle somrene, må det gjøres tiltak som bedrer forholdene for langtunga humler. Da får vi også pollinatorer for tetraploid
rødkløver som har lengre kronrør enn diploid rødkløver. Tiltakene må føre til flere arealer med blomstrende vegetasjon som gir nektar og pollen til humler gjennom hele humlas sesong, det vil si fra april til september. Disse arealene må ligge så tett at en unngår innavl, det vil
si at humledronene må klare å fly over til andre områder med humler.

Etter mange år med effektivisering av landbruket har vi et betydelig arbeid å gjøre for å få tilbake gode humleområder. Det vil ta oss mange år å klare det og jeg håper inderlig at ikke frøavlere og frøforretninger gir opp rødkløverfrøavlen før det.

Artikkelen er første gang publisert i bladet Økologisk Landbruk

{F6AA7E35DF5C}