Nyhetsarkiv
Nyhetsbrev
Legg meg til
NORSØK
6630 Tingvoll
Telefon: +47 930 09 884
e-post: agropub@norsok.no Redaktør: Anita Land
Fagredaktør: Grete Lene Serikstad

økofunn

gassbokser
Kammer for uttak av gassprøver. Foto: Sissel Hansen

Klimagasser – effekt av tett jord og dårlig drenering

Klimagasser, også kalt drivhusgasser, bidrar til global oppvarming. Landbrukets utslipp av klimagasser skyldes i all hovedsak lystgass (N2O), metan (CH4) og karbondioksid (CO2). 

I følge Miljøstatus i Norge står jordbruket for ca. åtte prosent av de samlede norske klimagassutslippene. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt beregning av utslipp fra jordbruket. Dette gjelder spesielt utslipp av lystgass fra jord.

Utslipp av lystgass og metan regnes om til CO2 – ekvivalenter med følgende forholdstall:

1 CO2 – ekvivalent = varmeeffekten av 1kg CO2

1 kg N2O = 300 kg CO2

1 kg CH4 = 25 kg CO2

 

Lystgass

Lystgass har en sterk global oppvarmingseffekt. Lystgass fra jordbruket kommer i all hovedsak fra bruk av nitrogenholdig kunstgjødsel og husdyrgjødsel. Dette skjer bl.a. ved:

1. Omdanning av nitrogenforbindelser når det er lite tilgang på luft, f.eks. i jord og husdyrgjødsel

2. Produksjon av kunstgjødselnitrogen

En viktig del av nitrogenomsetninga foregår i jorda ved at mikroorganismer omdanner ulike nitrogenforbindelser. Ved lite luft dannes lystgass. Gjødsling tilfører lett tilgjengelige nitrogenforbindelser til jorda, og fører til økt produksjon av lystgass. Dette gjelder både for kunstgjødsel, husdyrgjødsel og belgvekstnitrogen.

Det er flere tiltak den enkelte bonde kan gjøre på sin gård for å redusere utslipp av lystgass.

  • God drenering
  • Unngå/minimere jordpakking
  • God utnyttelse av tilført gjødsel (mengde, tidspunkt og vær ved spredning)

Ved normal gjødsling på grasmark viser målinger at dreneringsgraden betyr svært mye for utslipp av både lystgass og metan. For å kvantifisere hvordan traktorkjøring og beiting i ulikt drenert jord påvirker utslippene trengs det imidlertid flere målinger enn det som er gjort til nå. Foreløpig konklusjon så langt fra forsøk under norske forhold er at lystgassutslippet fra dårlig drenert jord er 5-20 ganger høyere enn fra moderat drenert jord.

 Et regneeksempel:

Vi forutsetter at det årlig tilføres i snitt 20 kg nitrogen per dekar på eng gjennom husdyrgjødsel og kunstgjødsel. Under normale dreneringsforhold vil i gjennomsnitt 1 % (IPPC) av dette nitrogenet lekke til atmosfæren som lystgass. Det vil si 200 g per dekar. Vi anslår at i dårlig drenert jord er utslippet ti ganger så høyt (velger et tall mellom 5 og 20 som beskrevet over) og får 2 kg lystgassnitrogen per dekar.

Basert på spørreskjema fra gårdbrukere antar Statistisk sentralbyrå at det er ca. 840 000 dekar dårlig drenert jord i Norge. Dersom vi forutsetter at det lekker i gjennomsnitt 1,8 kg mer lystgassnitrogen per daa fra dårlig drenert jord, enn fra moderat drenert jord, utgjør dette i sum 1500 tonn lystgassnitrogen per år.

Dette tilsvarer 2400 tonn lystgass og 720 000 tonn CO2-ekvivalenter. Det er derfor ingen tvil om at god drenering er et godt klimatiltak

Utslippene av lystgass blir beregnet etter IPCC`s (Intergovermental Panel on Climate Change 2006) metode. Det forutsettes at 1 prosent av den totale nitrogentilførselen tilbakeføres til atmosfæren som lystgass.

 

Metan

To av hovedkildene til utslipp av metan fra jordbruket er:

  1. Omdanning av enkle karbonforbindelser når det er mangel på luft f.eks. i jord og husdyrgjødsel
  2.  Produksjon av metan i vomma hos drøvtyggere

Som for lystgass er god dreneringstilstand og lite jordpakking viktige faktorer for å redusere utslipp av metan fra jorda. I vassjuk jord rik på organisk materiale kan det produseres mye metan, mens i godt drenert landbruksjord er det et netto opptak da metan oksideres av jordbakterier.

Konsekvens av tett jord og dårlig drenering

Jordpakking og dårlig drenering henger tett sammen. Det ene fører ofte til det andre, og begge deler gir en rekke uheldige konsekvenser i tillegg til utslipp av lystgass og metan. Avlingen reduseres, og faren for avrenning av vann på overflata øker og dermed erosjon og tap av jord og næringsstoffer til vann og vassdrag. Skal reduserte avlinger og tap av næringsstoffer kompenseres, krever det mer bruk av gjødsel. Jorda tørker seinere opp, og faren for vinterskader på plantedekket, som isbrann og drukning, øker.

Alt i alt er dårlig drenering og jordpakking en stor belastning både for bonden, miljø og økonomi på grunn av økte driftsmessige ulemper og arbeidsmengde.

Klimagassutslipp og landbruk var tema da Norsk Bonde- og småbrukarlag og Bioforsk Økologisk (BØ) høsten 2012 arrangerte en markdag på Tingvoll gard. Forsker Sissel Hansen fra BØ holdt foredrag om «klimagasser – effekt av tett jord og dårlig drenering». Denne artikkelen er et sammendrag av Hansen sitt foredrag.