Nyhetsarkiv
Nyhetsbrev
Legg meg til
NORSØK
6630 Tingvoll
Telefon: +47 930 09 884
e-post: agropub@norsok.no Redaktør: Anita Land
Fagredaktør: Grete Lene Serikstad

økofunn

Foto: Silja Valand
Foto: Silja Valand. Landbrukets Forsøksringer

Det er verd å prøve ert-

Erter i vekstskifte med korn kan sanere sykdom og tilføre jorda nitrogenrike plantedeler. Når høsteforholda klaffer er også avlinga verdifull.

{F6AA7E35DF5C}Erter til fullmodning har vært lite brukt i vekstskifte med korn i Trøndelag.Tradisjonelt blir det dyrka bygg, med noe innslag av havre. Vi har de siste tiåra sett noe høsthvete på enkelte arealer, men det er bygg som har dominert. Dette har ført til altfor lite havre til industrien, og kornkjøperne har oppmuntret til økt havredyrking ved å betale mer for havre i Trøndelag enn på Østlandet.

Oljevekster, som tidligere var en delbrukt i distriktet, er nesten ikke å se i det hele tatt. Dårlig lønnsomhet blir ofte oppgitt som grunn for ikke å dyrke denne veksten, i tillegg til at kornmottakene ikke vil ta i mot oljevekster. I økologisk drift har vi vært forsiktige med å anbefale oljevekster, på grunn av at oljevekstene ofte kan opptre som et relativt stortugrasproblem i åra etter, sjøl om det helt klart er et godt vekstskifte med korn.

 

Korn, eng og ert

Vekstskifte med andre vekster enn bygg og havre er veldig aktuelt i økologisk  korndyrking. Mange korndyrkere har med en del kløverrik eng på arealene sine.Eng er som kjent motoren i økologisk  drift, og gir fordeler med hensyn til næringsforsyning, bedre jordstruktur og sanering av sjukdommer og til dels ugras for etterfølgende kulturer. Her kan erter komme inn som et alternativ til eng for korndyrkeren som ikke har avsetning for alt graset. Vi vil imidlertid ikke anbefale kun erter i vekstskifte med korn. Et ideelt vekstskifte i kornproduksjonen kan være to tredjedeler korn og en tredjedel engvekster og erter.

Spesiealutstyr for høsting av erter.

Samme utstyr

Erter gir et godt vekstskifte med korn,og du behøver ikke noe anna utstyr til erteproduksjon enn til kornproduksjon. I samdyrking med korn, da oftest til fôr, er erter brukt en del. Da nytter en korn som støttevekst, for å forhindre legde, noe en må regne med når en dyrker erter i reinbestand. For korndyrkere som leverer avlingen, er samdyrking ikke aktuelt.Kornkjøperne tar ikke i mot blandinger av korn og erter.

Fem års pause

Dyrkingsmessig er det lite vanskeligheter med erter. En må passe på å planlegge vekstskiftet slik at en ikke kommer igjen med erter på samme areal før det har gått 5-6 år. Dette på grunn av muligheter for ertesjukdommer, som en kan få dersom ertene dyrkes med for få års mellomrom.

Sår dypt og tidlig

Mange dyrkere i Trøndelag prioriterer å så erter først av vekstene på våren. Dette fordi ertene har relativt lang veksttid,og for kanskje å ha utsikter til bra vær i innhøstingsperioden. Sådybden skal være litt djupere enn for korn, for å forhindre avgang av såfrø til duer, som ser ut til å like disse såvarene godt. Gjødsling til ertene er på jord med normale fosfor og kaliumtall som regel ikke nødvendig i det hele tatt. Ertene forsyner seg sjøl med nitrogen ved hjelp av nitrogenfikserende knoller på røttene.

Reduserer smittepresset

Ertene har et dypt rotsystem, noe som også gir en god effekt i jorda, både i forhold til senere års vekst og ved bedrede forhold for mikrolivet i jorda. I tillegg vil en få en reduksjon i smittepresset fra en del sjukdommer, spesielt for mange byggsjukdommer, eks. grå øyeflekk som er den mest utbredte soppsjukdommen i Trøndelag.

Kveketiltak i forkant

Ertene kommer litt seint i gang om våren, og kan derfor konkurrere dårlig med ugraset tidlig i sesongen. Utover sommeren bedrer dette seg betraktelig,og ved blomstring er det nesten umulig å gå gjennom en erteåker. Mot slutten av sesongen, når erteriset visner, vil en igjen kunne få noe åpnere bestand, og en kan i noen tilfelle få en utfordring med kveke, dersom en har kveke i jorda på det aktuelle skiftet. Dermed er det en fordel å prøve å kvitte seg med mest mulig kveke før erteåret i vekstskiftet.

Forutsetter egen tørke

Mange produsenter anser det som komfortabelt med 30 – 50 daa erter i året. Utfordringa i ertedyrkinga er legde mot slutten av vekstsesongen. Erteriset blir sprøtt og tåler regn og vind dårlig når det nærmer seg fullmodning. Da får vi legde, og denne legda kan bli nokså flat ved langvarige regnperioder. Vi må utnytte de dagene som kommer med vind i innhøstingstida, og heller ta erteåkeren før ertene er helt lagringstørre, dersom været er dårlig i innhøstingstida. Det tilsier også at du er avhengig av egen tørke, for kornkjøperne i Trøndelag tar ikke inn erter før etter kornsesongen.

Vær oppmerksom på at ertene har veldig høg hektolitervekt, og kan passe dårlig i skruer, elevatorer og andre transportsystem, spesielt dersom vanninnholdet er relativt høyt ved trøsking. Ertene har også relativt stort volum i forhold til overflate. Derfor kan det ta litt tid å tørke ned ertene. Mest ideelt er det å intervalltørke erter og da med kaldluftstørke.

Betaler seg

Ertenes evne til sjølforsyning av næring,gir en mulighet for bedret økonomi i dyrking av erter i forhold til korn. Når en i tillegg har en mye høyere avregningspris på erter enn korn, lite sjukdommer og jevnt gode avlinger, ligger alt til rette for godt økonomisk bidrag fra ertedyrkinga.Høg avregningspris er også betaling for risiko. Ertene går i legde på høsten, og vi kan i noen tilfeller få problemer med innhøstinga. Her er det nye sorter på gang,med vesentlig høgere bestandshøgde ved innhøsting.

Ertedyrking er en interessant produksjon både agronomisk og økonomisk, og noe som vi kan anbefale for den interesserte korndyrker som ønsker et bedre vekstskifte i sin produksjon, og i tillegg er villig til å ta en godt betalt risiko i korndyrkinga.

 Artikkelen er tideligere publisert i Økologisk Landbruk Nr 2 2012 se:

>Det er verd å prøve ert (pdf)