Plante-dyrking
Enkorn

Girskifte med vekstskifte!-

Gjennomsnittsavlingene i økologisk korndyrking er for lave. Mye av grunnen til dette ligger i dårlig vekstskifte og manglende planlegging av dette. Vekstskifteplanlegging er komplisert, men tar en utfordringen med å planlegge et vekstskifte for gården lærer en mye på veien. Planlegg for minimum ugras og maksimum jordstruktur og næringsfiksering.  Enga er motoren i økologisk dyrking, og nå trengs et girskifte i korndyrkinga.

Korn er en fantastisk vekst. Ikke bare er den vakker, næringsrik og smaklig, det gir også en flott avling, dyrket på rett måte. I middelalderen, da folketallet økte sterkt, ble det behov for mer korn. Av flere tiltak for å få til dette, var vekstskifte et tiltak som faktisk ble lovfestet. Nå er heldigvis avlingene vesentlig høyere enn da, men behovet for vekstskifte er det samme.

Et godt vekstskifte er grunnleggende i økologisk korndyrking. Foto: Silja Valand

Økologisk korn er en svært ettertraktet vare, og kornforretningene melder stadig om store underskudd, som fylles med importert vare. Med riktig kunnskap og utstyr er det enkelt å produsere økologisk korn, men et godt vekstskifte er en forutsetning.  Et godt vekstskifte betyr at man dyrker vekster med egenskaper som er fordelaktige for den eller de vekstene man dyrker på det samme arealet påfølgende år. I planlegging av vekstskiftet bør man ta hensyn til næring, ugras, jordstruktur og økonomi.

Ensidig korn?

Kanaliseringspolitikken har sørget for at kornproduksjonen er konsentrert på Østlandet og noe i Trøndelag. Husdyrene og engarealene blir stadig færre i disse områdene.  Det betyr at det blir stadig vanskeligere å få til et godt vekstskifte i kornproduksjonen. Mange blir da fristet til å forsøke å dyrke korn etter korn etter korn, slik man gjør i konvensjonell drift. Med tilførsel av husdyrgjødsel eller annen tillatt organisk handelsgjødsel er dette fullt mulig, og man vil også kunne ta rimelig gode avlinger de første årene. Etter hvert blir imidlertid jordstrukturen dårligere og rotugraset begynner å ta overhånd. Det er da man vil angre på at man ikke valgte å implementere et godt vekstskifte med det samme man la om til økodrift.  Godt etablert rotugras kan være riktig seig å få bukt med og dårlig jordstruktur fører til jord- og næringstap ved erosjon. Derfor er et velfungerende vekstskifte meget viktig for å lykkes med økokornproduksjon på sikt.

Jorda som næringsbank

Enga blir ofte omtalt som motoren i økologisk landbruk. Det er en vekst som bidrar positivt på arealet og som gir gode forhold for andre, etterfølgende kulturvekster. Det spiller mindre rolle om enga blir høstet til fór eller om det bare pusses ned og behandles som en grønngjødslingseng. Kløveren i enga har symbiose med Rhizobium-bakterier, som henter nitrogen fra lufta og lagrer det i rotsystemet til planta. Dyrker man vekster som har symbiose med Rhizobium vil man potensielt kunne fiksere store mengder nitrogen fra lufta. Kløver, vikke, luserne, erter og åkerbønne er gode eksempler på nitrogenfikserende vekster for norske forhold. Det nitrogenet som fikseres i løpet av sesongen blir i all hovedsak tilgjengelig året etter, så da gjelder det å planlegge med en planteart som har et tilsvarende nitrogenbehov påfølgende år. Hvor mye nitrogen som fikseres varierer svært, avhengig av art, klima og jordforhold. Generelt vil en kløvereng gi 10-15 kg N, mens erter og åkerbønner til modning gir 2-5 kg N.

Dyrking av kun en art vil føre til dårlig utnyttelse av næringsstoffene, ettersom røttene utnytter det samme jordvolumet hvert år. Veksling på arter med ulik rotmasse og –struktur  vil kunne gjøre større mengder næringsstoffer tilgjengelig. Husk at det er i sonen mellom røtter og jord at næringsstoffene blir tilgjengelig. Her utsondrer planterøttene syrer som gjør næringsstoffer fra jordmassene tilgjengelig for plantene.

Overlist ugras og sopp med kunnskap

Nøkkelen til en god ugraskontroll ligger i kunnskapen om vekstsettet til de ulike ugrasene. Dette må man utnytte i vekstskifteplanleggingen.  Ensidig dyrking fører til ugras i ulike varianter, avhengig av hvilken type vekst man dyrker. For eksempel vil ensidig eng med få slåtter, ofte gi problemer med kveke og høymole, mens ensidig korn gir mye åkertistel, åkerdylle, kveke og åkersvinerot. Ensidig dyrking av høstkorn gir ofte problemer med de vinterettårige og toårige ugrasene, som f. eks balderbrå og vassarve. Dersom man forsøker å veksle på disse ulike kulturvekstene vil ikke ugrasene få lov å etablere seg og formere skikkelig, og ugrasmengdene går ned totalt sett.  Men hvorfor er det slik? Jo, fordi høymole er et flerårig ugras som må stå stille på samme sted i flere år for å trives, er det uproblematisk i åpen åker, der det jordbearbeides årlig. Omvendt er dylle et vandrende, flerårig ugras som villig vekk setter nye skudd fra små rotbiter, som oppstår ved jordarbeiding. Det blir da problematisk i åkerkulturer. Fordi dylla også tåler slått dårlig er den sjelden et problem i enga.

Å veksle mellom åkerkulturer og eng er den aller mest effektive metoden å kontrollere flerårig ugras på. Ettårig frøugras vil man også redusere i engåra, da frøet i liten grad vil kunne spire uten jordarbeiding. Frøet vil da etter hvert gå til grunne, og frøbanken i jorda bli redusert under torva.

Med hensyn på soppsykdommer har man også en meget god effekt av et godt vekstskifte.  De fleste sykdommer i korndyrkinga har en levetid på 1-2 år og overlever ofte på halmrester. Å få til en god nedbrytning av halmen er derfor også viktig.

Jorda som habitat

Jordstrukturen blir helt klart påvirket av hva som faktisk vokser på jorda. Vekster med et omfattende og dypt rotsystem påvirker jorda i positiv retning. Stor rotmasse gir «mat» til mange mikroorganismer, som igjen gir en fin grynstruktur i jorda. Av vekster som gir god jordstruktur er enga i særstilling. Imidlertid må man huske å ta hensyn til at grasdyrking ofte fører med seg mye kjøring på jorda med relativt tungt utstyr. Dette kan ødelegge mye av den gode effekten engdyrkingen har på jordstrukturen. Bruk så lett utstyr som mulig, godt egnet hjulutstyr og kjør ikke på våt jord!

 

{F6AA7E35DF5C}

Vekstvalg og vekstskifte påvirker mengden og kvalitet på det fôret som jordlivet og meitemarkene får, og dermed også antall meitemark. Foto: Silja Valand

Oljevekster og åkerbønner har en kraftig pålerot som faktisk kan løse opp tett jord. Om høsten når slike vekster blir høstet vil rotmassen dø. Da skjer det noe fascinerende. Når rota dør, blir rotmassen nedbrutt. Der den kraftige pålerota har stått blir det en vertikal tunell i jorda. Den utgjør en motorvei for meitemarken og andre småkryp. I slike tuneller blir næringsstoffer fraktet opp fra underliggende jordlag via småkryp. Slik kan man utnytte store jordvolum.

I kornårene anbefaler vi å bruke en underkultur av hvitkløver. Helst bør man benytte det i alle år hvor man ikke har gjenlegg til eng. En underkultur av hvitkløver gir en god jordstruktur året etterpå. Det har en kortvarig effekt, men likevel helt klart positivt. I tillegg vil underkulturen normalt bidra med 3-5 kg N som blir tilgjengelig for neste års vekst.

Økonomi med vekstskifte

I planleggingen av vekstskiftet er det selvsagt viktig å ta hensyn til økonomi. For de som driver med korn som hovedproduksjon er det i åkerårene man tjener mest. Men grunnlaget for en vellykket kornåker har man jo lagt i de foregående årene, der ugras har blitt bekjempet og næring har blitt fiksert og frigjort. Det er ingen tvil om at god agronomi gir god økonomi. Generelt blir det anbefalt å forsøke å holde engandelen til minimum 20- 25 %. Dersom man har mindre eng/grønngjødsling enn dette får man ofte redusert avling pga næringsmangel eller dårlig jordstruktur. Dette må imidlertid vurderes individuelt da tilgang på husdyrgjødsel annen tillatt organisk handelsgjødsel kan endre på situasjonen.

Tabell 1: Her oppsummeres i generelle termer de ulike faktorene man bør ta hensyn til i vekstskifteplanleggingen, fordelt på ulike vekster. 1= Gode egenskaper, 2= middels og 3= dårlige egenskaper.

Vekst Næring Ugras/skadedyr /sopp Jord-struktur Økonomi Varmekrav
  Forbruker næring Tilførernæring        
Vårkorn X   2 3 1 1-2
Høstkorn X   1-2 2-3 1-2 1-2
Erter/åkerbønner   X 2 2-3 1 3
Våroljevekster x   3 2 3 2-3
Høstoljevekster x   2 1-2 1 3
Eng   x 1 1-2 3 1
Potet X   Ugras=1, sopp=3 3 1-3 1-

 

Forslag til vekstskifter på kornbruk

A. Kornbruk med god tilgang på husdyrgjødsel

År 1: Eng eller grønngjødsling
År 2: Vårhvete med underkultur
År 3: Havre med underkultur
År 4: Erter/åkerbønner til modning
År 5: Havre med gjenlegg

Her er det bare 20 % eng, noe som krever en god tilgang på husdyrgjødsel til åkervekstene. Med så liten andel eng må man være meget observant på rotugras. Vårhvete er godt egnet etter eng. Hvete krever ganske mye næring for å få matkvalitet. Havre følger vårhvete, da den er mindre næringskrevende. År 4 er det lite næring i jorda, så da velges det en belgvekst som fikserer nitrogen selv, men nå må man passe på rotugraset! År 5 velges havre med gjenlegg til eng/grønngjødsling. Ofte vil vårhvete være godt egnet vekst etter erter/åkerbønner, men siden man sannsynligvis begynner å få problemer med rotugras velges havre i år 5, siden den er mer konkurransesterk mot ugras enn vårhvete.  Husk at erter og åkerbønner har et vekstskiftekrav på 6 år, da de er utsatt for sykdommer som finnes i jorda i lang tid. Erter og åkerbønner har imidlertid få felles sykdommer så man kan veksle på de to vekstene i dette vekstskifte. Erter det ene omløpet og åkerbønne det andre.

B. Kornbruk med middels tilgang på husdyrgjødsel

År 1: Eng eller grønngjødsling
År 2: Vårhvete med underkultur
År 3: Erter/åkerbønner til modning
År 4: Havre med gjenlegg eller høstspelt om man får tid til å så om høsten
År 5: Eng/grønngjødsling
År 6: Vårhvete med underkultur
År 7: Høstspelt/høstrug/havre med gjenlegg

Her er det ca 28 % eng og mye høstsådd. Dersom man er heldig og får høstet ertene i år 3 tidlig kan man få til å så høstspelt samme høst. Det er meget fordelaktig og gir en god etablering av høstspelten. Spelt har høy pris og gir god økonomi. Dersom man skal ha eng/grønngjødsling påfølgende år må gjenlegget sås meget tidlig i høstspeltåkeren om våren. Siden det er mye høstsådd korn i dette omløpet bør man ha kontroll på mengden balderbrå på arealene.

C. Kornbruk med lite tilgang på husdyrgjødsel

År 1: Eng/grønngjødsling
År 2: Vårhvete med underkultur
År 3: Havre med gjenlegg

Dette er et svært enkelt opplegg for bruk med lite husdyrgjødsel. Eng utgjør 33 % av arealet. Dette er et enkelt og greit vekstskifte som gir lite agronomiske problemer normalt sett, men som heller ikke gir veldig god økonomi.