Nyhetsarkiv
Nyhetsbrev
Legg meg til
NORSØK
6630 Tingvoll
Telefon: +47 930 09 884
e-post: agropub@norsok.no Redaktør: Anita Land
Fagredaktør: Grete Lene Serikstad

økofunn

.(Foto: M. Noack, www.modellmicha.de)
Det ble det foreslått å forby import av produkter som var blitt behandlet med stoffer som er forbudt i Norge. Et annet forslag var å forby «hobbypreparater».

-Kunnskapen om konsekvenser av kjemikaliebruk er mangelfull.

Nærmere 200 personer møtte opp fram da kjemiske sprøytemidler var tema på åpent møte i Oslo. Kunnskapen om konsekvenser av kjemikaliebruk på helse og miljø er mangelfull, og flere innledere påpekte behov for mer forskning og større politisk fokus.

Møtet ble avholdt på dagen 50 år etter at boka «Den tause våren» av Rachel Carson kom ut første gang. Bakgrunnen for møtet var blant annet at grenseverdiene for rester av flere kjemiske sprøytemidler heves og en generell erkjennelse av at vi mangler kunnskap om langtidseffekter og effekter nr flere stoffer virker samtidig.

Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul i Landbruks- og matdepartementet var første foredragsholder. Hun påpekte at myndighetene ønsker å redusere bruken av og risikoen ved bruk av kjemiske sprøytemidler. Klimaendringer og økt resistens vil gi nye utfordringer i plantevernet. Kismul sa at det var mye å lære av metodene som brukes i økologisk landbruk, og at driftsformen skal være en spydspiss for landbruket med tanke på viten om alternativer til bruk av kjemiske sprøytemidler.  

Kåre Oskar Larsen fra Mattilsynet orienterte om at godkjenningen av sprøytemidler bygger helse, miljø og agronomisk nytteverdi. Per i dag er 113 virksomme stoffer og 238 preparater godkjent brukt i Norge. Larsen sa at bakgrunnen for endringene i grenseverdiene for tillatt restinnhold i mat, er innføring av nye regler i EU, som også omfatter EØS-landene.

Edgar Rivedal, Oslo Universitetssykehus og medlem i Vitenskapskomiteens(VKM) faggruppe for plantevernmidler, mente at utfordringene knyttet til rester av kjemiske sprøytemidler i mat særlig gjelder kombinasjonseffekter, følsomme grupper av mennesker og begrensninger i testmetodene.

Jan Netland fra Bioforsk Plantehelse viste tall for potensielt og aktuelt avlingstap globalt, hvis ikke tiltak settes inn mot skadegjørere. Han sa at kjemiske sprøytemidler er kostnadseffektive og lett tilgjengelige som tiltak for å begrense avlingstapene, men at de ikke løser alle problemer og at de ved bruk kan skape noen nye.

Bell Batta Torheim fra Utviklingsfondet snakket om genmodifiserte planter som er avlet fram for å tåle sprøytemiddelet Round Up. Utstrakt bruk av slike planter har ført til stor økning i bruk av det glyfosat-baserte middelet. Dette har også ført til at 24 ugrasarter har blitt motstandsdyktige mot Round Up, noe som gir store problemer med ugras for mange bønder i USA.

Ketil Hylland fra Universitetet i Oslo oppfordret til økt forskning på konsekvensene av at miljø og mennesker utsettes for stadig flere kjemiske stoffer. Han påpekte at giftighet ved flere stoffer i blanding ikke er inkludert i risikovurderingen per i dag. Fordi vi aldri vil kunne få full oversikt over alle stoffer og effekter må eneste løsning være å redusere antall stoffer mest mulig. Hylland ledet utvalget som i 2010 utarbeidet NOU 2010:9 «Et Norge uten miljøgifter». Rapporten presenterer en rekke tiltak for å nå målet om å stanse utslipp av miljøgifter innen 2020. Et av tiltakene er «redusert bruk av plantevernmidler». Her er et gunstig vekstskifte og riktig bruk av kjemiske sprøytemidler nevnt som virkemidler, og utvalget mener at 20 prosent reduksjon i bruken innen 2020 er mulig, «særlig dersom målet knyttet til økologisk produksjon nås. Målet bør presiseres slik at det er økologisk produksjon av korn og potet som skal bidra mest, da det her den største miljørisikoen knyttet til bruk av plantevernmidler er».

Gunnstein Instefjord fra Forbrukerrådet la vekt på at det har skjedd mye siden VKM i 2008 konkluderte med at blandingseffekter av sprøytemidler ikke var noe problem i Norge. Danske forskere har påvist alvorlige effekter av å blande slike stoffer og Nordisk Råd har satt fokus på dette i en rapport om hormoneffekter. Vi utsettes daglig for mange ulike kjemiske stoffer, og ingen kjenner konsekvensene av dette.Han mente derfor at «føre var»-prinsippet må legges til grunn. Myndighetene i Sverige og Danmark har vedtatt handlingsplaner knyttet til problematikken om fremmedstoffer, og Instefjord etterlyste politisk engasjement og ansvar for å sette fart i debatten i Norge.

I paneldebatten sa Asbjørn Nilsen fra NTNU at VKM er altfor passive med hensyn til virkningene av flere sprøytemidler sammen. Fra salen ble det foreslått å forby import av produkter som var blitt behandlet med stoffer som er forbudt i Norge. Et annet forslag var å forby «hobbypreparater», midler med lav giftighet som alle kan kjøpe til bruk i egen hage.

Se video fra  møte om sprøytemidler

Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.