Nyhetsarkiv
Nyhetsbrev
Legg meg til
NORSØK
6630 Tingvoll
Telefon: +47 930 09 884
e-post: agropub@norsok.no Redaktør: Anita Land
Fagredaktør: Grete Lene Serikstad

økofunn

Kvitkløver. Foto: Anita Land, Bioforsk Økologisk

-Kløvertretthet - rusk i den økologiske motoren?

Belgvekstene regnes som «motoren» i vekstskiftet i økologisk landbruk på grunn av deres evne til å fiksere nitrogen fra lufta.  Men hva skjer med sykdommer og skadedyr når vi dyrker kløver og andre belgvekster år etter år?

Begrepet «kløvertretthet» ble brukt allerede på 1800-tallet, for å beskrive vekst- og avlingsproblemer som kunne oppstå med intensiv dyrking av kløver. Da det ble vanlig å bruke kunstgjødsel ble det mindre vanlig å dyrke kløverik eng, og dermed forsvant problemene med kløvertretthet.

Interessen for bruk av kløver og andre belgvekster både i økologisk og konvensjonelt landbruk har økt igjen de siste årene, og i de fleste økologiske vekstskifter er det mange år med kløver. I Danmark har en hatt problemer med kløvertretthet i flere år. Omfanget av kløvertretthet nå for tida er ikke kjent i Norge.

Hva skyldes kløvertrettheten?

Kløvertretthet er en fellesbetegnelse på sykdom og misvekst hos kløver, som kan bli forårsaket av både sopp og nematoder. Det fører til reduksjon i kløverbestanden og nedsatt avling, og i verste fall til at kløveren forsvinner helt. Noen steder opplever en også problemer med å få kløveren til å etablere seg i gjenlegget. Blant organismene som kan forårsake kløvertretthet er disse framtredende:

Kløvercystenematoder angriper rød- og hvitkløver, og fører til avlingsnedgang og redusert proteinprosent i fôret. Nematodene stimuleres av kløverens roteksudat, og muligens også av nedbrytningsproduktene ved ompløying av eng. Som navnet tilsier er disse nematodene spesialisert på kløver og overlever ikke på andre vekster.

Stengelnematoder trenger inn i plantene og gjør at nedre del av stengelen svulmer opp. Foredlingsarbeidet for 60 år siden omfattet resistens mot denne nematoden. Stengelnematoder har mange ulike vertsplanter, minst 450! Blant dem er potet, gulrot, løk, ert, rug, kløver og luserne.

Rotsårnematoder er frittlevende og har mange vertsplanter. De skader derfor både kløver og andre kulturplanter i vekstskiftet. Angrep vises som brune striper på røttene. Rotsårnematoder kan også overleve på mange forskjellige verter, blant annet gras, potet og gulrot foruten kløver.

Rotgallnematode – av disse finnes det mange typer, og de trenger tofrøblada vekster for å overleve. De ulike typene har ulike vertsplanter. De trenger inn i rotspissen og forstyrrer opptak av vann og næring og nitrogenfikseringen i belgvekstene.

Kløverråte er en sopp med sporer som er spiredyktige i 7-8 år. Den kan være en viktig årsak til at rødkløver går ut i 2-3 år gammel eng. Soppen kan ses som svarte, avlange klumper om våren. Angrep kan gi flekkvis skade i enga.

Rotråte brukes som betegnelse på flere slags jordlevende sopper som kan forårsake råte i rota og krona på plantene. Rotråtesopper opptrer oftest på planter som er svekket fra før. Rødkløver er mer utsatt for angrep enn hvitkløver.

Bør vi øke oppmerksomheten omkring kløvertretthet i Norge?

I flere land er en bevisst på at intensiv dyrking av kløver kan føre til økte angrep av sykdommer og skadedyr. Undersøkelser i Nederland og Tyskland påviste plantespisende nematoder på litt under 60 % av arealene på økologiske gårder med mjølk, grønnsaks- eller kornproduksjon. Lette jordarter er spesielt utsatte for angrep. I Danmark har en hatt problemer med kløvertretthet i flere år, spesielt på gårder der det blir sådd gjenlegg rett etter ompløying av gammel eng.

Vi vet lite om situasjonen i Norge. Kortere vekstsesong og kaldere vintre kan redusere livsbetingelsene for skadegjørerne i forhold til lenger sør i Europa. Ved Bioforsk Plantehelse har de fått svært få prøver til analyse for aktuelle nematoder de siste 20 årene. Med økt intensivering i økologisk mjølkeproduksjon de siste 15-20 årene, mer ensidig dyrking av kløverrik eng og omfattende bruk av kløver som underkultur i korn, blir det lagt til rette for flere av skadegjørerne som forårsaker kløvertretthet. Noen engdyrkere har observert avlingsnedgang, noe som muligens kan skyldes kløvertretthet.

Vi må unngå rusk i den økologiske motoren!

Nematoder og råtesopper er en naturlig del av jordlivet, og det finnes mange forskjellige arter av disse. Skadelige arter vil i mange tilfeller forekomme, og det viktigste for grovfôrprodusentene vil være å redusere bestanden av skadegjørere slik at den kommer under den økonomiske skadeterskelen. 

Tilrettelegging for biologisk mangfold og bruk av allsidig vekstskifte er viktige tiltak for å lykkes med økologisk drift. Dette må også gjelde i engdyrking. Det er kanskje ikke nok å ha ulike gras- og kløverarter i såfrøblandingene, så lenge disse blir dyrket kontinuerlig. Når kløver hele tida finns i plantebestanden, vil skadegjørere som har kløver som vertsplante øke sin utbredelse og kunne gjøre stor skade. I Danmark, der en slet med kløvertretthet i en god del år, er problemet redusert betraktelig etter at bøndene har ekstensivert kløverdyrkingen. Ett til to kløverfrie år i omløpet ser ut til å være nok til å få kontroll på problemet.

Stimulering av den biologiske aktiviteten og dermed økt biologisk mangfold i jorda vil i seg sjøl virke positivt på evnen til sjølregulering og systemstabilitet i jorda. Skadegjørere har naturlige fiender i jorda, og legger vi forholdene til rette for dem, kan de bidra til å holde antall skadegjørere på et akseptabelt nivå. Færre antall slåtter og noe høyere stubbehøyde vil dessuten bidra til å styrke kløverplantenes motstandskraft generelt.

Tidlig såing og god innvintring gjør plantene mer motstandsdyktige mot kløverråte. Dyp pløying kan begrense smitte der det har vært utbrudd. Også resistens hos vertsplanten er viktig, og tetraploide sorter er tydelig mer motstandsdyktige enn diploide.

På 40- og 50-tallet, da det var store problemer med kløvertretthet, ble det gjort en stor innsats for å foredle kløversorter som var resistente mot nematoder. Nå er det ikke lenger fokus på nematoderesistens i kløverforedlingen, men en legger derimot mye vekt på motstandsdyktighet mot kløverråte og andre råtesopper. 

Når en fjerner nematodenes vertsplanter, reduserer det smittepresset på kulturplantene. Ugrasreinhold er et viktig tiltak mot nematoder fordi flere ugrasarter kan fungere som vertsplanter. Mot angrep av nematoder som ikke går i dvale kan brakking være et aktuelt tiltak. Dette gjelder for eksempel rotgallnematode.

Planteskader og avlingssvikt i kløverrik eng som ikke kan forklares med for eksempel klima eller næringsforsyning, bør diskuteres med landbruksrådgiverne.  Rådgiverne kan hjelpe til med å finne ut om det er skadegjørere som forårsaker problemene og i tilfelle hvilke. Fordi skadegjørerne har ulike levesett er det viktig med kunnskap om hvilke arter det dreier seg om, for å kunne sette inn de rette tiltakene. Det kan være aktuelt å kontakte Planteklinikken ved Bioforsk Plantehelse, som analyserer jord og planter, for å få en nærmere bestemmelse av skadegjørerne.

Det viktigste gardbrukerne kan gjøre er imidlertid å forebygge kløvertretthet gjennom å unngå å ha vekstskifter med kløver i alle år i omløpet. Dette er spesielt viktig på lette jordarter, der en er utsatt for nematodeangrep.

Anbefalt litteratur:

Brandsæter, L.O. m.fl. 2006. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1: Bakgrunn, biologi og tiltak. Bioforsk og Gan Forlag, 2006. ISBN 10: 82-492-0732-7

Søegaard, K., K. Møller, B. Jensen, S. Elmholt & J. Bonderup Kjeldsen. 2004. Kløvertræthed. Grøn Viden Markbrug nr. 305. http://pure.au.dk/portal/files/455845/gvma305.pdf

Hansen, L., & K. Søegaard 2009. Kløvertræthed, er nematoder årsagen? http://orgprints.org/16173/1/16173.pdf

 

Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.