Fôrdyrking & beite

-Strategiske valg i grovfôrdyrkinga

Under møtet «Melk- og kjøttprodusent mot 2020 – hvor ligger marginene?» arrangert i Surnadal 21.2.2012 holdt Oddbjørn Kval–Engstad fra Landbruk Nordvest et innlegg om strategiske valg i grovfôrdyrkinga. Denne artikkelen vil gjengi hovedpunktene fra hans foredrag.

Valg av strategi for grovfôrdyrking vil avhenge av en rekke faktorer som blant annet:

  • Hvilken ytelse ønsker man på dyra?
  • Grovfôrandel
  • Disponibel tid til høstearbeid
  • Kostnad
  • Jordkvalitet og arrondering
  • Fôringsopplegg (i-mek)
  • Andel leiejord og avstander til leiejord

Ut i fra dette må man sette seg realistiske mål for ønsket avlingsmengde og kvalitet på fôret.

Valg av strategi:

I all hovedsak kan valg av strategi deles inn i tre grupper.

Intensivt og høyteknologisk drift

  • Krever hyppig fornying av enga
  • Optimal jordarbeiding og gjødsling
  • Tidlig og mange slåtter (3)

Tradisjonell drift med to slåtter

Ekstensiv drift

  • Lav mekaniseringsgrad
  • Mye bruk av beiting
  • En slått
  • Lavt energiinnhold i fôret

Kjenn arealet godt

Som grovfôrprodusent er det viktig med nok, godt og rimelig fôr. For å få til det må man kjenne arealene man driver og legge opp en strategi for høstinga ut i fra hvor man får mest igjen for innsatsfaktorene.

  • Hvilke arealer gir best avlinger?
  • Prioriter å ta kvalitetsfôret på det mest lettdrevne arealet
  • Må alt fôret ha like høy kvalitet? Kan man tillate at noe blir høstet seinere for bruk til ungdyr, sinkyr, strukturfôr, ammekyr o.l.?
  • Hvordan er dreneringstilstand og kalktilstand? Prioriter de beste arealene først
  • Er det lange avstander og mye leiejord? Kanskje noe av høstearbeidet på areal som er lengst vekk kan vente til det beste fôret er sikra?
  • Bruk av forskjellige frøblanding. Er det mulig å bruke ulike frøblandinger med ulike modningstidspunkt som dermed gir bedre tid i en travel høsteperiode? 

Velger man å gå for en intensiv drift med 0,90 FEm/kg tørrstoff og tre eller flere slåtter bør man velge:

  • Flerårig raigras (egner seg i de beste områder)
  • Raisvingel (egner seg i større områder enn raigras)
  • Hundegras

Går man for varighet på enga og beitebruk bør man supplere vanlig frøblanding (timotei, engsvingel og rødkløver) med:  

  • Engrapp
  • Kvitkløver

Prioriterte tiltak for gode avlinger er:

  • God drenering - overflatevannet må vekk
  • Kalktilstanden på jorda må være god
  • Gjødsling til rett tidspunkt og med rett mengde
  • Når uønska vekster tar overhånd må plogen fram
  • Rydd kantene for skog og kratt som tar lys og næring og tetter igjen grøftene.

 

Foto: Lise Grøva

Lave avlinger øker behovet for leiejord som fører til mer kjøring, økte dieselutgifter, større tidsforbruk og økte maskinkostnader. En Svensk undersøkelser viser at lave avlinger på leiejord som ligger langt unna (eks. 10 km) gir svært høy kostnad per kg tørrstoff. 

Eksempler på høstekostnader ved ulik kjøreavstand (fra SLU-rapport nr 275 2010: Lönar det sig med mer ensilage och bete til korna ? Forf.: Eva Spörndly og Karl Ivar Kumm)


Når skal enga fornyes?

En svensk undersøkelse viser at fornying av eng som regel er lønnsomt etter tre engår og nesten alltid etter fem engår. Norske beregninger viser en kostnad på ca. 1 kr/FEm ved å skifte ut gammelenga med 5-6-årig eng. Fornying av eng gir mulighet for innblanding av kalk, ugraskontroll og plogen kan reparere noe av kjøre- og pakkeskadene i jorda. Kostnadene ved fornying er i hovedsak knyttet til innkjøp av såfrø, diesel, kalk og evt. leid hjelp i tillegg til eget arbeid og maskinkostnader.

Vedlikehold av enga

Det er viktig at skader i enga repareres. Dersom det har blitt kjørespor pga. kjøring på blaut/bæresvak jord bør disse jamnes og såes til med såfrø. Likeens dersom deler av enga har gått ut i løpet av vinteren. Det er viktig med tromling etter reparasjons- og vedlikeholdssåing for å få god kontakt mellom jord og frø.    

Valg av høstelinje

Det er mange faktorer som spiller inn når valg av høstelinje tas. Hvilke utstyr finnes på gården, har man silo eller ikke, hvilket opplegg har man for fôrutlegging, grad av leiejord og avstander, interesse m.m.

 

 Foto: Lise Grøva