Gjødsel & næring

Temaark om livet i jorda og kompostering-

Rhizosfæren er sonen med jord og jordliv nærmest rundt en planterot. Vi kaller den også for rotsonen. Det er et område med intens biologisk og kjemisk aktivitet som er påvirket av stoffer skilt ut av rota og av mikroorganismer som lever av disse stoffene. Her finner man bakterier, sopp, protozoer, spretthaler og nematoder. I seks nye Bioforsk-Tema kan du lese om de ulike organismenes funksjoner i jord, og om deres biologi og økologi. I tillegg  er det ett temaark om kompostering.

Det er anslått at det finnes mer enn 60 000 ulike bakteriearter, der de fleste ikke en gang har fått noe navn. Selv om du kan se store og små sopper på overflaten, er det alltid slik at mesteparten av soppen finnes under jordoverflaten. Mange sopp danner aldri synlige hatter. Protozoer, eller dyreliknende protister, er de minste «beitedyra» og «rovdyra» vi har i jorda. De lever av bakerier, sopp, ulike andre encella protister og av ulike typer organisk materiale. Selv om flere nematoder gjør stor skade på avlinger, lever størstedelen fritt i jord og vann og er viktige for sirkulering av næringsstoffer i jord.. Spretthalene kan hoppe mer enn 50 ganger sin egen kroppslengde i ett hopp, og spiser sopp og bakterier. Omdanning av organisk materiale i komposter skjer også ved hjelp av ulike organismer som trenger luft, komposten må derfor stelles som en levende organisme. Komposten må derfor ha en riktig blanding av mat (organisk materiale),vann og luft. I tillegg må den vendes og blandes.

Temaarkene er finansiert av  Statens Landbruksforvaltning gjennom prosjektet “Økologisk Foregangsfylke Buskerud - jordkunnskap og jordstruktur” og med midler fra Bioforsk Økologisk. Med tillatelse til oversettelse og endringer fra Bruce Ward hos NSW. Og med tillatelse til å bruke bilder fra European Atlas of Soil Biodiversity.

 De nye Bioforsk tema er:

                                                                                                                     

Et yrende liv rundt planterøttene

Som tar for seg rhizosfæren, sonen med jord og jordliv nærmest rundt en planterot. Her er biologien og kjemien i jorda er påvirket av rota og omvendt. Vi kaller den også for rotsonen.

Forfatter: Reidun Pommeresche
Dette Bioforsk tema er basert på «The rhizosphere» av Rebecca Lines-Kelly, NSW Department of Primary Industries, Australia.
                      

Spretthaler - jordas små kaniner

Spretthaler er en gruppe små dyr som lever i vegetasjonen, i strølaget og nedover i selve jorda til ca. 15 cm dyp. De er viktige omdannere og nedbrytere av dødt plantemateriale og bidrar til sirkulering av næringsstoffer.

Forfattere: Reidun Pommeresche og Arne Fjellberg.
 

Nematoder sirkulerer næringsstoffer i jord

Nematoder (rundormer) er mest kjent som parasitter i dyr, mennesker og planter. Flest lever imidlertid fritt i jord og vann og er ikke parasitter. De er ørsmå, gråhvite, «markliknende» organismer som er viktige for omdanning av organisk materiale og sirkulering av næringsstoffer i jorda.

Forfattere: Reidun Pommeresche og Christer Magnusson
 

 Jordlevende bakterier

 Bakterier er noen av de minste og mest tallrike organismene i jorda. I ett gram jord kan det være flere milliarder. Hver av disse har sine spesielle roller og funksjoner. Flest bakterier finner vi i de øvre 10 cm av jordlaget, i rotsonen, meitemarkganger og andre steder der det finnes organisk materiale.

Forfattere: Reidun Pommeresche og Berit Swensen
 

 Jordlevende sopp

 Jordlevende sopp vokser som lange trådformede strukturer kalt hyfer. Når flere hyfer vokser sammen dannes et hvitaktig mycel som vi kan se med det blotte øye. Sopp har ikke klorofyll og må derfor skaffe seg næring på annet vis. Det gjør de ved å hente næring fra organisk materiale i jorda, fra å bryte ned ferske planterester på overflaten og/eller ved å leve i samliv (symbiose) med levende planterøtter.

Forfattere: Reidun Pommeresche, Theo Ruissen og Erik Joner
                 
                                                

 Protozoer – de minste «dyra» i jorda

 Protozoer, eller dyreliknende protister, er organismer som har bare en celle. De har en annen type kjerne enn bakterier. Protozoer er mikroskopiske og de fleste er mellom 10 og 50 mikrometer i diameter. Amøber, ciliater og flagellater er ulike grupper protozoer.

Forfattere: Reidun Pommeresche, Øystein Haugerud, og Berit Swensen
 

 Kompostering

Kompostering er metoder der organisk materiale, som matrester, hagerester, halm og/eller husdyrgjødsel, omdannes til næringsrik jord og humus. Organismer som trenger god tilgang på luft sørger for omdanningen, og komposten bør derfor stelles som et levende dyr. Den må ha en riktig blanding av mat (organisk materiale), vann og luft. I tillegg må den vendes og blandes. Sluttproduktet, kompostjorda, har ulike kvaliteter og bør brukes deretter.

Forfattere: Reidun Pommeresche, Kirsty McKinnon og Øystein Haugerud.