Nyhetsarkiv
Nyhetsbrev
Legg meg til
NORSØK
6630 Tingvoll
Telefon: +47 930 09 884
e-post: agropub@norsok.no Redaktør: Anita Land
Fagredaktør: Grete Lene Serikstad

økofunn

Sørstu gård i Melhus kommune

Gårdsbeskrivelse

Vi har besøkt Sørstu gård som ligger på en ås mellom 100 og 170 meter over havet, i grenda Øyås. Den blir drevet økologisk av Eivind og Kirsten Bakk. Gården omfatter 239 daa fulldyrka jord, 25 daa beite og 150 daa skog. 103 daa av jorda er leid.

Eivind og Kirsten Bakk. Foto: Anne de Boer.

-For det meste er det morenejord med en bra andel organisk materiale, ”moldjord”, sier Eivind. Hovedproduksjonen på gården er melk (litt over 93 tonn i kvote) og kjøtt. Det blir også dyrket poteter og grønnsaker.
Eivind og Kirsten overtok gården i 1984. Fordi de ville utnytte husdyrgjødsla bedre og kutte kostnader, gikk de drastisk ned på kunstgjødselbruken i begynnelsen av 1990-tallet. De så da at de ikke fikk tilfredsstillende avlinger. Derfor meldte de seg inn i den økologiske forsøksringen, leste faglitteratur, og ble kjent med en mer helhetlig økologisk tankegang. Siden er de blitt overbeviste økobønder. I dag er det hensyn til miljø, bærekraft og ressursbruk som er den viktigste grunnen til å fortsette å drive slik de gjør. Men det er også viktig for dem å produsere matvarer av høy kvalitet, dyrket på en etisk forsvarlig måte.

Omleggingsprosessen
Forholdene lå godt til rette for omlegging. Dyretallet som var på gården var i balanse med arealet, og kornet som før ble solgt kunne bli benyttet til kraftfôr. Omleggingen begynte i 1991. Planteproduksjonen var ferdig omlagt i 1996, melk og kjøtt ble Debio-godkjent året etter. Omlegging startet i gjenleggsåret i vekstskiftet, da det ble sådd engblanding med timotei og kløver (under dekkvekst). Beitene ble direktesådd med gras og hvitkløver.

Melkeproduksjon
Driftsbygningen på Sørstu ble bygd i 1905, og er siden både blitt bygd på og om. Den siste store renoveringen var på 80-tallet. Det er et båsfjøs med bløtgjødselkjeller, og med lite innemekanisering.
Eivind og Kirsten har 15 til 16 årskyr (NRF), og mellom 16 og 20 kalvinger i året.
Melkeproduksjonen ligger på ca. 7000 liter energikorrigert mjølk med om lag 12 FeM kraftfôr per 100 liter mjølk. Halvparten av kraftfôret er innkjøpt, resten er krossensilert korn av egen produksjon. Melkekuene får mest silo på vinteren. Sommerstid går de ute dag og natt, og beiter intensivt på ca. 60 daa innmark. Noen år blir det gitt rundball i tillegg til beitet. Beiteperioden pleier å være 4,5 måneder. Ungdyrene går på de permanente beitene.
Eivind og Kirsten har lagt kalvingen mellom september og mars for å unngå for store arbeidstopper  på sommeren. Kvigene kalver når de er drøyt 2 år, og gjennomsnittsalderen på kuene er ca. 5,5 år. Kalvene går sammen med en ammeku i 5 til 6 uker. Etter at de er skilt fra kua får de 3 liter melk per dag med bøtte, og blir avvent når de er 12 uker. De får mest høy, og senere også silo og litt kraftfôr.  I utgangspunktet blir alle kvigekalvene satt på, og de som ikke trengs som melkekuer blir solgt som drektige kviger. Fem til seks av oksekalvene blir kastrert og fôret opp, og resten blir solgt når de er 100 kg. Oksene blir slakta når de er ca 20 måneder. De får lite kraftfôr, og vokser 380 gram/dag i snitt. Slaktevektene er rundt 280 kg, og de blir vanligvis klassifisert som O+.

 

 

Grønnsaker og poteter
Grønnsakene og potetene har et omløp på 5 eller 6 år, og kommer fortrinnsvis etter kortvarig eng eller en ettårig vekst som korn. Dette for å unngå torvklumper, og for å ha bra nok næringstilgang. Noe av kornarealet kan altså bli sådd uten gjenlegg med hensyn til at det skal bli grønnsaksareal året etter.

 

Hele grønnsaksarealet blir gjødslet med 1,5 tonn kompost per daa. Til ugraskampen brukes det trollutstyr på en liten traktor. Potetene og grønnsakene blir høstet for hånd. Omtrent halvparten blir solgt direkte fra gården, og resten blir levert til Økologisk Midt Norge SA.

Engdyrking
All slåtteeng blir gjødslet på våren og etter første slått. De første to årene får enga 2 tonn gjødsel per daa, og eldre eng blir gjødslet med 3 til 4 tonn per daa. Den blir spredd med slangespreder der det er mulig (halvparten av arealet), og resten blir kjørt ut med vogn.  
Det blir tatt to slåtter på Sørstu. Etter det blir gjenveksten beita på deler av arealet. Mesteparten av graset blir lagt i silo, men det blir også presset ca 100 rundballer. Det blir dessuten låvetørket noe høy. Slåtten blir for det meste tatt tidlig, dvs. ved begynnende skyting hos timoteien. Fôret til sinkyrne og de største kvigene blir slått senere, slik at det blir noe grovere. Eivind bruker skiveslåmaskin og lessevogn, og prøver å fortørke graset.
Avlingene ligger på ca 400 Fem per daa.

Kross og gjenlegg
Kross blir for det meste dyrket som dekkvekst i gjenleggsåret, ca 45 daa per år. På våren blir det gjødslet med 2 tonn bløtgjødsel per daa, som blir pløyd ned. Der det blir slåtteeng sår Eivind 2,5 kg/daa av en blanding med timotei og rød-, hvit- og alsikekløver. Arealet som skal brukes til beiting blir sådd med 3,5 kg gras- og hvitkløverblanding per daa. Dekkveksten består av 16,5 kg korn per daa: en blanding av havre (4,5 kg), erter (2,5 kg) og bygg (9,5 kg). Den store utfordringen med en slik blanding er at artene ikke modnes samtidig, og da kan det være vanskelig å treske. Det blir brukbare avlinger: 700-800 kg ferdig produkt per daa, tilsvarende 300-400 kg tørt korn. Det blir tresket i slutten av august. Det blir stubbet høyt, og halmen blir stående på jordet. Det hender at gjenlegget blir beitet.

Både Eivind og Kirsten er fulltidsbeskjeftiget på gården. De har avløser, men har ellers lite hjelp. Eivind har i flere år vært aktiv i styret i den økologiske forsøksringen, og i annet organisasjonsarbeid i øko-miljøet.
Sørstu framstår som en velstelt gård med oppegående og dedikerte bønder, og et gjennomarbeidet økologisk driftsopplegg.