Nyhetsarkiv
Nyhetsbrev
Legg meg til
NORSØK
6630 Tingvoll
Telefon: +47 930 09 884
e-post: agropub@norsok.no Redaktør: Anita Land
Fagredaktør: Grete Lene Serikstad

økofunn

Produser energi og dyrk gjødsla selv

Kornbønder kan dyrke sin egen gjødsel, og samtidig få energi fra biogassproduksjon. En kombinasjon av grønngjødsling og produksjon av biogass utnytter nitrogenet godt og gir gode avlinger, viser et forskningsprosjekt i samarbeid mellom Bioforsk og UMB. Metoden kan utvikles videre.

Vi har brukt grønngjødsel til biogassproduksjon, og restene som gjødsel til korn. Dette er en mer effektiv utnytting av nitrogenet enn når grønngjødselen blir liggende på jorda, sier seniorforsker Sissel Hansen ved Bioforsk Økologisk. Hun har leda prosjektet med kortnavnet Byggro. Prosjektet sitt mål var å øke byggavlingene gjennom bedre handtering av grønngjødsel.

 Grønngjødsling

- Grønngjødsling vil si å bruke plantemasse som gjødsel. I norsk jordbruksproduksjon er det ofte en blanding av gras og kløver som dyrkes. Kløver eller en annen belgvekst brukes for å samle nitrogen fra lufta. Plantemassen kan føres direkte tilbake til jorda eller brukes som gjødsel for matvekster andre steder på gården. Metoden har vært kjent i flere tusen år fra jordbrukskulturene i Kina og Middelhavslandene, forklarer Hansen.

 

Foto: Leif Arne Holme

{F6AA7E35DF5C}

- I prosjektet har vi hatt fire feltforsøk spredd rundt i landet, to i Stjørdal, et på Toten og et på Ås. Vi har sett på effekt av ulik handtering av grønngjødselmasse, sier senioforsker Anne Kjersti Bakken, som har vært ansvarlig for feltene i Trøndelag.

Grønnmassen ble enten liggende på jorda etter slått, eller høstet. Høstet grønnmasse ble fjernet eller brukt i biogassanlegg. Biorest er det som blir igjen når de lettløselige karbohydratene er omdannet til metan i et biogassanlegg. Biorest tilsvarende 60 prosent av nitrogen i høstet grønngjødsel ble brukt som gjødsel til bygg året etter. Det gav like gode avlinger som der all grønnmasse ble liggende på jorda året før. Gjødslingseffekten ble dermed høyere av fermentert grønnmasse enn av grønnmassen som ble liggende på jorda. Til tross for dette var det på noen felt i en periode problem med veksthemming, der det ble tilført biorest. Det gjenstår derfor fortsatt en del utprøvinger for å få en optimal utnytting av biorest som gjødsel. Nitrogenet i bioresten hadde ikke like god gjødselvirking som kunstgjødsel.

 - Vi fant at på de fleste feltene var byggavlingene lågere der grønnmassen fra grønngjødsel ble fjerna, enn der den ble tilbakeført. Dette er i motsetning til tidligere undersøkelser på næringsrik jord, hvor grønngjødsel har gitt like god avlingseffekt på korn året etter, enten grønnmasse har blitt fjerna eller tilbakeført, sier seniorforsker Sissel Hansen

- I utprøvinger fant vi at innblanding med fersk, ensilert eller tørket grønngjødsel økte biogassproduksjon fra storfegjødsel, sier Hansen.

 Forbedra gjødselplanlegging

Resultata fra prosjektet skal brukes i et gjødselplanleggingsprogram for økologisk landbruk.

 - Vi tilstreber et system som utnytter nitrogenet mest mulig effektivt, for å få god avling og minst mulig forurensing, understreker Hansen.

 Hun påpeker at et viktig prinsipp i økologisk produksjon er å husholde med næringsstoffene, det vi si å utnytte de lokale ressursene på en best mulig måte. Prosjektet Byggro har gitt mye viktig kunnskap om dette. Kunnskap som kan tas i bruk både i økologisk og i konvensjonelt landbruk, understreker hun.

 Effekt på meitemark

Forskerne undersøkte også effekt av ulik grønngjødselhåndtering, og bruk av biorest på antall og artssammensetning av meitemark.

 - Grønnmassen er en viktig energikilde for organismene i jorda, sier forsker Reidun Pommeresche ved Bioforsk Økologisk. Meitemark og annet jordliv er nødvendige for å omdanne grønnmasse og biorest til jord og næringsstoffer som plantene kan bruke.

- Det var flere meitemark etter grønngjødsel enn etter korn, og flere meitemark der grønnmassen ble liggende enn der den ble fjernet. Vi fant flere skogsmeitemark der grønnmassen ble liggende enn ved de andre behandlingene. Dette er ikke overraskende; skogsmeitemark er en art som foretrekker at føden ligger på bakken eller i de øverste jordlagene, sier Pommeresche.

 Det var ingen målbar effekt på meitemarkmengde etter en sesong med bruk av biorest fra grønnmasse. Dette må imidlertid undersøkes over en lengre periode, og med ulike typer biorest for å kunne konkludere om effekt av biorest generelt.

 Husdyrgjødselanlegg best

- Biogass basert på plantemateriale er ikke enkelt å få til, mener seniorforsker Sissel Hansen, som har leda prosjektet Byggro. Men biogassanlegg basert på en kombinasjon av husdyrgjødsel, organisk avfall og plantemateriale vil i framtida kunne bidra til effektiv bruk av nitrogen dersom det finnes kostnadseffektive løsninger, mener hun.