Plante-dyrking

-Miljøeffekter av økologisk korndyrking

Ringledere og andre får spørsmål fra konvensjonelle kornprodusenter om hvilken miljøgevinst de kan oppnå ved å legge om til økologisk drift. Dette er bønder som er dyktige til å gjennomføre tiltak mot erosjon, bl.a. ved å dyrke fangvekster og vårpløye, kanskje de ugrasharver og på andre måter driver miljøvennlig. Nedenfor er nevnt en del «smakebiter» på momenter som bør tas i betraktning ved en slik vurdering av ulike driftsformer. Artikkelen bygger på et innlegg som ble holdt på et seminar arrangert av ØKOKORN Oslo og Akershus, hvor forskere og rådgivere diskuterte ulike sider av økologisk korndyrking.

Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk

Tidligere publisert i Økologisk Landbruk Nr. 3/2002.

Ved en vurdering av ulike driftsformer må en vite hva som sammenliknes, ikke bare «merkelappen», men først og fremst de enkelte dyrkingstiltakene. Likeledes er det viktig å vurdere hele driftsformen, både produktet, årlig dyrkingsteknikk på skiftenivå og gardsdriftas virkning på kulturlandskap og biologisk mangfold. Driftsformens generelle miljøvirkning, blant anna ved framstilling og transport av driftsmidler må også vurderes.

Produktkvalitet

Innholdet av mykotoksiner i økologisk korn er i mange undersøkelser funnet å være på samme nivå som i konvensjonelt dyrka korn (FØJO 2001). Elen et al. (1999) konkluderer med at moderne, konvensjonelle dyrkingsmetoder med redusert jordarbeiding, sterk N-gjødsling, stråforkortningsmidler og stråkorte sorter gir økt forekomst av Fusarium (hører til de soppene som produserer soppgifter som virker på mennesker og dyr, dvs. mykotoksiner). Når det sprøytes mot sopp i plantene, virker ikke disse midlene på Fusarium. Soppsprøyting fører derfor til at andre sopper dør mens Fusarium derimot får bedre vekstforhold.

Økologisk korn inneholder ikke rester av kjemiske sprøytemidler. I 1999 fant SNT rester av glyfosat i 15 prøver av konvensjonelt dyrket mathvete i Norge. I 2000 ble det funnet rester av klormekvat og glyfosat i 14 av 26 prøver av norsk havre, rug og hvete, dyrket konvensjonelt. Glyfosat er ikke tillatt brukt i disse kulturene.

Få undersøkelser er gjort på innhold av enkeltstoffer i økologisk og konvensjonelt dyrka korn, men en litteraturoversikt viser signifikant lavere innhold av nitrat og høyere innhold av vitamin C, jern, magnesium og fosfor i økologisk dyrka frukt, grønnsaker og korn, sammenliknet med konvensjonelt dyrka produkter (Worthington 2001).

Dyrkingsteknikk på skiftenivå

Mange regner med at høstpløying er nødvendig for å kunne kontrollere ugraset ved omlegging. Praksis viser imidlertid at de fleste større kornprodusentene som driver økologisk vårpløyer, og dermed reduserer avrenning og erosjon fra åpenåkerarealene. Bruk av belgvekster som underkultur og grønngjødsling kan gi en viss forurensningsfare i form av nitrogen ved nedbrytning av plantematerialet, men rett slåtte- og nedmoldingstidspunkt og bruk av for eksempel raigras som fangvekst vil redusere faren for næringstap. Ni undersøkelser i Europa, blant annet fra dyrkingssystemforsøkene på Apelsvoll, viser lave tall for N-utvasking fra arealer med økologisk drift: 0,8-3,4 kg N/daa årlig (FØJO 1998). Nitrogentap kan regnes per areal eller per produsert enhet. I økologisk drift er avlingene noe lavere enn i konvensjonell, og sjøl med lavere tap per areal, kan tapene per produktenhet bli høyere enn for konvensjonelle produkter. Imidlertid er det konsentrasjonen av næringsstofftapet som skaper forurensningsproblemer, slik at det er tapene per areal som er viktige i denne sammenhengen.

Forholdet mellom mengde tilført og bortført næring i avling og produkter (næringsbalansen) på gardsnivå viser bedre samsvar for økologisk drift enn for konvensjonell (Hansen et al.1999). Dette gir mindre risiko for forurensning.

Gardens driftssystem og biologisk mangfold

Kjemiske sprøytemidler kan sette spor i miljøet. Jordforsk har foretatt målinger av pesticider i vann i Norge i tida 1995-1999. Rester av slike midler (36 ulike) ble funnet i 63 % av prøvene fra bekker og elver. Tretten av disse midlene ble funnet i konsentrasjoner som blir vurdert som skadelige for vannorganismer. Tolv ulike midler ble funnet i 85 % av prøvene fra overflatenært grunnvann. Pesticider ble funnet i halvparten av prøvene fra drikkevannsbrønnene (SFT 2001a). Pesticider har direkte og indirekte virkning på det biologiske mangfoldet, ved at dyr og planter dør, og ved at mattilgang og leveområder reduseres for blant annet fugler. Flere undersøkelser viser at det er flere fugler, planter og predatorer på økologiske garder enn på konvensjonelle (Ahnström 2002).

Økologiske garder har ofte et mer allsidig vekstskifte enn konvensjonelle bruk, noe som gir mulighet til større biologisk mangfold og et mer allsidig kulturlandskap.

I Sveits har konvensjonelle og økologiske vekstskifter vært sammenliknet i forsøk siden 1979 (www.fibl.ch). De økologiske driftssystemene har gitt flere miljøfordeler framfor de konvensjonelle systemene, f.eks. mindre energiforbruk og mindre utslipp av CO2, mer organisk materiale i jord og bedre jordstruktur og høyere biologisk mangfold i form av meitemark, jordmikroorganismer, biller og planter.  

I Norge har økologiske, konvensjonelle og integrerte driftssystem blitt sammenliknet i forsøk siden 1990. De økologiske og integrerte systemene med eng i omløpet har også her vist miljøfordeler framfor konvensjonelle system og ensidige åkervekstskifter (Eltun, Korsæth og Nordheim 2002).

Energiforbruket er lavere ved økologisk drift sammenliknet med konvensjonell drift, særlig fordi kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler ikke benyttes. I følge en tysk undersøkelse er energiforbruket i økologisk plantedyrking 1/3 av forbruket i konvensjonell drift  (Köpke og Haas 1996), andre oppgir 15-40 % mindre forbruk ved økologisk drift. (Drake og Björklund 2001).

Driftsmidler, energibruk og eksterne kostnader

I økologisk landbruk tilstrebes bruk av lokale og fornybare ressurser. Fosfor og kalium til kunstgjødsel tas fra leier ulike steder i verden. Økonomisk drivverdige forekomster tar slutt om 40-200 år, uansett er det kort tid. Uttak og transport av råstoff  kan være forurensende og energikrevende.

Olje og elektrisk energi brukes til framstilling av nitrogendelen av kunstgjødsla. Utslippene fra kunstgjødselproduksjonen er omfattende. Hydro Agri i Porsgrunn består av ulike fabrikker, hvor en stor del av produksjonengår til kunstgjødselframstilling. Ammoniakkfabrikken er en av Norges største enkeltutslipp av CO2 og salpetersyrefabrikken slipper ut 25 % av Norges totale utslipp av  N2O. Det slippes også ut 35 kg NH3 per time. (SFT 2001b).

Ugrasharving krever kanskje mer diesel enn ugrassprøyting - men hva koster utvikling, produksjon, transport og spredning av sprøytemidlene i form av energi, ressurser og forurensning?

Pretty et al. (2000) har forsøkt å beregne eksterne kostnader (bl.a. drikkevannskvalitet, biologisk mangfold, erosjon, matforgiftninger, forurensning) ved ulike driftsformer. For konvensjonelt landbruk fant de en årlig kostnad per daa på £ 5-20 for landbruket i Tyskland og England. For økologisk landbruk ble tilsvarende kostnader beregnet til bare £ 6-7, i tillegg hadde de positive effektene av driftsformen høyere verdi.

Vekstskifter med bare åkerkulturer er mer miljømessig utfordrende enn vekstskifter med flerårig eng, uansett om driftsformen er økologisk eller konvensjonell. Økologisk korndyrking krever mye kunnskap om jordarbeiding, underkultur, næringsfrigjøring og -opptak for å kunne leve opp til navnet fullt ut. Forskningsprosjekter innen dette er i gang, og vil forhåpentligvis gi bedre faglig grunnlag for slik produksjon.

Kommmentar

Denne artikkelen gjengir bare en liten del av fakta som fins om virkninger av økologisk landbruk. Interesserte anbefales å lese rapporten av L. Drake og J. Björklund. Den gir en god oversikt over dokumentasjonen som fins.

Referanser

Ahnström, J. 2002. Ekologiskt lantbruk och biologisk mångfåld - en litteraturöversikt. CUL, Sveriges Lantbruksuniversitet
Drake L. og J. Björklund 2001. Effekter av olika sätt att producera livsmedel - en inventering av jämförelser mellan ekologisk och konventionell produktion. CUL, Sveriges lantbruksuniversitet.
Elen, O. et al. 1999. Fusarium i norsk korn - forekomst, virkning av klima og dyrkingsmessige tiltak. Grønn forskning 1-1999. Planteforsk
Eltun, R., A. Korsæth og O. Nordheim. 2002. A comparison of environmental, soil fertility, yield and economical effects in six cropping systems based on an 8-year experiment in Norway. Agriculture, Ecosystems & Environment,  pp.255-168
FØJO 2001. Økologisk fødevarer og menneskets sundhed. FØJO-rapport nr 14, Forskingscenter for Økologisk jordbrug, Foulum.
FØJO 1998. Kvælstofudvaskning og -balancer i konvensjonelle og økologiske produktionssystemer. FØJO-rapport nr 2 , Forskingscenter for Økologisk jordbrug, Foulum.
Hansen, B., H. Fjelsted Alrøe og E. S. Kristensen 1999. Environmental impacts from organic farming. EU-conference May 27.1999
Köpke, U. og  G. Haas 1996. Farming, fossil fuels and CO2. New farmer & Grower, Spring 16-17.
Pretty, J. et al. 2000. Policy Challenges and Priorities for Internalising the Externalities of Modern Agriculture. Journ. of Env. Planning and Management 44 (2), 263-283
SFT 2001a. Jordsmonnovervåking i Norge. Pesticider 1999. Statens Forurensningstilsyn
SFT 2001b. Årsrapport 2000 - seksjon for kontroll og overvåking i Grenland. Statens forurensningstilsyn
SNT 2000 og -01. Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler. Statens næringsmiddeltilsyn.
Worthington, V. 2001 Nutritional Quality of Organic Versus Conventional Fruits, Vegetables and Grains. Journ. of Alt. and Complementary Med. 7: 2.