Husdyrhald & fôring

Fordøyelsessystemet hos fjørfe

Fjørfe er en fugl, og har samme type fordøyelse som andre fugler: Fugler har nebb og tunge, men ikke tenner. De er altetere.

Kro

Spiserøret hos fjørfe har en utposning som kalles kro. Der lagres fôret, og det bløtes opp og forberedes til videre nedbrytning og fordøyelse.

Kjertelmagen

Fra kroa går fôret videre til kjertelmagen. Der tilsettes det  syre og pepsin, slik at karbohydrater og protein blir nedbrutt . Kjertelmagen utgjør første del av magen hos fjørfe. Neste del er kråsen eller muskelmagen. Den er omgitt av relativt kraftige muskler som elter og maler fôrmassen. Skjellsand og småstein som samles i kråsen, bidrar til denne maleprosessen.

Høner på tunet

Foto: Jofrid M. Bergslid

Tarmen

Første del av tynntarmen kalles tolvfingertarmen. Ved slutten av tynntarmen har fjørfe to relativt store blindtarmer. Tynntarm og endetarm går i ett hos fjørfe. Urinlederen og egglederen munner også ut sammen med endetarmen, i en felles utførselsgang som kalles kloakken. Gjennom den kommer det ut både egg, gjødsel og urin i fast form. Det er derfor ikke til å undres over at eggene kan bli skitne av og til.

Skjematisk oversikt over fordøyelseskanalen til fjørfe

 

 

Kilde: Gjefsen, T., 1995. Fôringslære. Landbruksforlaget

Eteadferd

Fjørfes naturlige atferd tilser at de går og leter etter mat på bakken, og at de vekselvis hakker og sparker for å finne maten. Denne eteatferden fører til at fjørfeet har evnen til å plukke de matbitene de liker og har behov for, og kan sjøl kombinere dietten dersom de får tilgang på for eksempel korn og proteinkonsentrat i separate troer. En annen følge av at fjørfe er vant til å måtte jobbe for å finne mat, er at de kan forspise seg dersom de får tilgang til ubegrensa mengder mat kontinuerlig. Særlig er de rasene som er avla for kjøttproduksjon utsatt for dette.

Vann

Siden nebbet er stivt og lite fleksibelt, har ikke fjørfe evnen til å lage vakuum i munnen og suge i seg væske på samme måte som pattedyr gjør når de drikker. Fjørfe må, som andre fugler, stikke nedre del av nebbet under overflata av væska de vil drikke for å fylle det med vann og så strekke hals og la væska renne ned i halsen.

Enzymatisk fordøyelse

Fordøyelseskanalen hos fjørfe er relativt kort sett i forhold til dyrets størrelse og kroppslengde. Den mekaniske bearbeidinga av fôret er begrensa til det som skjer i kråsen, så det er enzymatisk fordøyelse som blir viktigst hos fjørfe. Dette gjør at fjørfe utnytter best de fôrmidlene som relativt lett lar seg bryte ned av enzymer.