Husdyrhald & fôring

Fordøyelsessystemet hos storfe

Drøvtyggerne er effektive fôrsankere og effektive til å fordøye trevlerikt fôr som gras og høy.

Opptak av fôr

Når drøvtyggerne beiter, samler de med seg fôr raskt og effektivt, uten at de der og da trenger å ta seg tid til å bearbeide og fordøye fôret. Det skjer ved drøvtygginga. En tilpasning til denne måten å få i seg næring på, er utforming av tenner og kjeve hos drøvtyggerne. De har ikke fortenner i overkjeven og ingen hjørnetenner, men har til gjengjeld flere jeksler, slik at totalt antall tenner normalt er 32.

Fordøyelseskanalen

Drøvtyggernes fordøyelseskanal har de samme hovedelementene som den hos enmaga dyr, med munnhule, spiserør, mage og tarmer.  Og når kalven, lammet eller kjeet er nyfødt og helt unge, fungerer fordøyelsen deres på samme måte som enmaga dyr. Etter noen uker begynner ungdyra gradvis å utvikle de organene og fysiologiske egenskapene som er særprega for drøvtyggerne. Det innebærer først og fremst at de utvikler spesielle utposninger av fordøyelseskanalen som vi kaller formager. Dette er en del av fordøyelseskanalen som fôret kommer til før det går inn i magesekken, eller løpen som den kalles hos drøvtyggerne. Formagene hos drøvtyggere fungerer imidlertid på en måte som er veldig ulikt løpen, og de har en helt annen fysiologisk funksjon enn magen hos andre dyr. Drøvtyggerne har tre formager og en mage. 

Skjematisk oversikt over fordøyelseskanalen til storfe

 

Kilde: Gjefsen, T., 1995. Fôringslære. Landbruksforlaget

Løpen

Hos voksne drøvtyggere er løpen vesentlig mindre enn formagene. Den fungerer på mange måter likt med magen hos enmaga dyr, ved at mijøet er surt som følge av at veggene i løpen skiller ut saltsyre, i tillegg til slim og det proteinspaltende enzymet pepsin. Surhetsgraden (pH) i fôrmassen ligger vanligvis omkring 6,0 når den forlater vomma, men blir senka helt ned til 2,5 i løpen. Dermed drepes de aller fleste mikroorganismene som følger med fôrmassen fra vomma. De fordøyes og omsettes som en del av fôrmassen når denne passerer gjennom tarmene.

Skisse av drøvtyggermagene

 

Kilde: Gjefsen, T., 1995. Fôringslære. Landbruksforlaget

Tolvfingertarmen

Fra løpen går massen over i tolvfingertarmen. Der tilsettes bukspytt og galle, og pH i massen heves igjen. Neste avsnitt av fordøyelseskanalen er tynntarmen, som hos ei voksen ku er 40 til 50 meter lang og ligger i buktninger inne i bukhula.

Blindtarmen

Blindtarmen ligger i overgangen mellom tynntarm og tjukktarm også hos drøvtyggere. Tjukktarmen er om lag 20 meter lang hos ei ku. Den avsluttes med endetarmen, som er en rett og kort tarm som munner ut i endetarmsåpningen.

Utnytting av trevlerikt fôr

Fordøyelseskanalen hos drøvtyggere er relativt lang, og fôret bruker gjerne et par døgn på å passere gjennom. Dette har sammenheng med eteatferd og det som skjer under fordøyelsen, og har vesentlige konsekvenser for hva slags fôr dyra kan utnytte. Dyra bruker lang tid på eting. Etinga har preg av sanking, fordøyelsen er allsidig med mekanisk kjemisk og mikrobiell bearbeiding, og drøvtyggerne kan utnytte trevlerikt fôr som f. eks gras og høy som stort sett ville passert ufordøyd gjennom fordøyelseskanalen til svin eller fjørfe.