Nyhetsarkiv
Nyhetsbrev
Legg meg til
NORSØK
6630 Tingvoll
Telefon: +47 930 09 884
e-post: agropub@norsok.no Redaktør: Anita Land
Fagredaktør: Grete Lene Serikstad

økofunn

Økologisk landbruk er ikke løsningen

ØKODEBATTEN:I et innlegg i Agropub 27.4.2011 referer Sissel Hansen og Grete Lene Serikstad til et intervju med meg i Teknisk ukeblad. Jeg har aldri sagt at sammenligninger av matkvalitet er entydige i disfavør av økologisk landbruk, men referert til hovedkonklusjonene fra undersøkelsene, som er i samsvar med oppfatningen til norske mateksperter og – myndigheter, nemlig at det er like trygt å spise konvensjonell mat som økologisk mat. (Se innlegger under)

Innlegget til Hansen og Serikstad inneholder en del andre utsagn om avlingsnivå og miljøvirkninger som det kan settes spørsmålstegn ved:

Dyktige økologisk gårdbrukere har et avlingsnivå på høyde med de konvensjonelle?

Arne Grønlund

I konvensjonell korndyrking er gjennomsnittsavlingen i underkant av 400 kg per dekar. Variasjonen mellom bruk er stor, fra mindre enn 200 til mer enn 700 kg per dekar. En kan forvente at økologiske avlinger viser det samme variasjonsmønster og at de høyeste avlingene ligger på nivå med gjennomsnittet av de konvensjonelle. Men det er helt urealistisk at økologiske avlinger i gjennomsnitt noen gang kan bli like høye som de konvensjonelle.

En rekanalisering av jordbruket med flytting av husdyr til korndyrkingsområdene vil ikke føre til økte metanutslipp?

Det er riktig at enkelte distrikter har for stor husdyrtetthet og at metanutslipp fra husdyr er uavhengig av hvor dyrene befinner seg. Men det er fullt mulig å flytte husdyr fra områder med stor dyretetthet til områder med liten dyretetthet hvor det ikke kan dyrkes korn. En tilbakeføring av drøvtyggere til kornområdene vil nødvendigvis føre til mindre kornproduksjon. Selv om korn normalt gir færre fôrenheter per dekar enn gras, vil det likevel gi mer mat på grunn av bedre utnyttelse av fôret, spesielt når kornet blir brukt til produksjon av svin og kylling. Når matproduksjonen går ned, vil klimagassutslippene per enhet mat øke.

Andre faktorer har større betydning for matsikkerheten enn om det drives økologisk?

Det er riktig at et høyt kjøttforbruk, kasting av mat og nedbygging av dyrket jord i dag er en større trussel mot matsikkerheten. Men en kan ikke forsvare ineffektiv og arealkrevende økologisk produksjon med at andre faktorer har større betydning. Det er heller ingen grunn til å tro at økt økologisk produksjon skulle redusere omfanget av disse faktorene. Det er tvert imot enkelte som hevder at det kastes mer økologisk mat på grunn av dårligere holdbarhet. Uavhengig av miljøsynder begått i andre sektorer, må landbruket ha fokus på å produsere trygg mat som forbrukerne trenger og etterspør, på en bærekraftig måte og med dyrkingsmetoder som gir minst mulig negative miljøvirkninger per produsert enhet mat.

Konsumenter av økologisk mat er opptatt av global matforsyning og har derfor en diett som har et lavere innhold av kjøtt enn vanlig norsk kosthold?

De miljømessige fordelene med økologisk produksjon er først og fremst knyttet til husdyrdrift basert på grasproduksjon, mens problemene, miljøulempene og avlingsreduksjonen er størst ved produksjon av korn og vegetabilsk mat.

Det arbeides med metoder for å redusere tapene fra grønngjødsling?

Den mest effektive måten å redusere nitrogentapet og lystgassutslippet fra grønngjødsling er å stoppe den praksisen fullstendig, og i stedet bruke mineralsk nitrogengjødsel. En av de nye metodene med grønngjødsel som utprøves er å høste avlingen, omdanne den til biogass og bruke bioresten til gjødsel. Miljøeffekten ville blitt enda større hvis man brukte metanen fra biogassen til å produsere mineralsk nitrogengjødsel gjennom Haber-Borsch metoden, i stedet for å bruke den til biodrivstoff eller oppvarming.

Økologiske landbruksmetoder har vist seg å øke avlingene i en rekke U-land?

Den avlingsøkningen som er oppnådd i U-land skyldes innføring av gode agronomiske metoder, som har vært kjent hos oss i mer enn 100 år, og ikke de spesielle økologiske metodene hvor fravær av mineralgjødsel er en av grunnpillarene. En må dessuten være oppmerksom på at en avlingsøkning som følge av vekstskifte og nitrogenfikserende vekster vil føre til økt planteopptak og fjerning av andre plantenæringsstoffer fra jorda. Dersom ikke bortføringen av næringsstoffer blir kompensert ved bruk av gjødsel, kan avlingsøkningen som følge av ”økologiske metoder” bli kortvarig. Behovet for mineralgjødsel er generelt større i U-land en hos oss på grunn av lavere næringsinnhold i jord, mindre tilgang på husdyrgjødsel, lavere næringsinnhold i husdyrgjødsel, mindre mengder matavfall og manglende infrastruktur for avløpsslam.

Økologisk landbruk er viktig for utvikling av alt landbruk?

I en offisiell uttalelse til Landbruks- og matdepartementet mener Bioforsk sentralt at økologisk landbruk ikke kan ha noen spydspissfunksjon for å gjøre det øvrige landbruket mer bærekraftig og miljøvennlig. Til det er regelverket for konservativt. I praksis har det vist seg at det har vært det konvensjonelle jordbruket som har vært pådriver for å ta i bruk ny miljøvennlig teknologi som presisjonsjordbruk og biogassproduksjon av husdyrgjødsel. Det økologiske landbruket har vært svært skeptisk til bruk av avfallsbasert gjødsel som kjøttbeinmel og biorest fra biogass, og har ennå ikke akseptert avløpsslam som gjødsel.

Jeg tviler ikke på intensjonene og idealismen til økobevegelsen. Problemet for det økologiske landbruket er et regelverk som er til hinder for en effektiv, bærekraftig og miljøvennlig matproduksjon. 

For ca 10 år siden var overproduksjon et stort problem i jordbruket i en rekke industrialiserte land. Det var planer om å redusere produksjonen i Norge for å gi plass til økt import, som en del av tilpasningen til WTO. Samtidig var det et ønske å opprettholde jordbruksarealet, bl. a. av hensyn til kulturlandskapet. Under disse forutsetningene var det flere av oss som mente at økologisk drift på ca 10 % av jordbruksarealet var en fornuftig strategi, så lenge produksjonen skjedde ved gode anerkjente agronomiske metoder og det var etterspørsel etter produktene. I dag er situasjonen annerledes. Vi har behov for å øke matproduksjonen som følge av befolkningsvekst, endret kosthold i nyrike land som India og Kina, og mulige klimaendringer som kan redusere mulighetene for jordbruksproduksjon i tropiske områder. Når vi også skal redusere utslippene av klimagasser og bevare uberørt natur, bør vi begrense nydyrking av skog og myrområder.

Det er ingen uenighet om at det konvensjonelle landbruket har store utfordringer, spesielt når det gjelder bruk av gjødsel og plantevernmidler. Men det finnes ikke noe internasjonalt regelverk som er til hinder for at norske landbruks- og miljømyndigheter kan sette strengere krav til en jevnere fordeling av husdyrgjødsel og en mer balansert gjødsling. Det er derfor min overbevisning at økologisk landbruk ikke er løsningen for en bærekraftig og miljøvennlig matproduksjon.

Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.