Nyhetsarkiv
Nyhetsbrev
Legg meg til
NORSØK
6630 Tingvoll
Telefon: +47 930 09 884
e-post: agropub@norsok.no Redaktør: Anita Land
Fagredaktør: Grete Lene Serikstad

økofunn

Økologisk landbruk, viktig for utvikling av alt landbruk

Teknisk ukeblad påstår i en artikkel publisert 20. april i år at økologisk mat er ren bløff. I følge Teknisk ukeblad hevder Arne Grønlund at folk blir lurt til å tro at økologisk matproduksjon er bedre enn mat som er dyrket konvensjonelt, og at dette er en ren bløff og skyldes manglende kunnskap om miljøvirkningene og kvaliteten på økologisk dyrket mat.

Dette stemmer ikke med virkeligheten. Det stemmer at det er gjort en del studier for å sammenligne matkvalitet og helseeffekter av økologisk mat. Men når det påstås at folk blir lurt når de kjøper økologisk mat er det ikke i samsvar med virkeligheten. Det er utarbeidet flere sammenstillinger av ulike forskningsprosjekter hvor økologisk og ikke-økologisk produkter sammenliknes. Soil Association (2001) konkluderte med at forskning viser signifikante forskjeller mellom økologisk og ikke-økologisk dyrket mat. Forskjellene omfatter matsikkerhet, innholdsstoffer som vitaminer og sekundærstoffer og helseeffekter, vist ved fôringsforsøk på dyr, og går i favør av økologiske produkter.

Et litteraturstudium utført ved det danske landbruksuniversitetet konkluderte blant annet med at kunnskap om økologiske produkters sunnhetsmessige egenskaper er begrenset, men at økologiske planteprodukter har høyere tørrstoffinnhold, noe høyere C-vitamininnhold og lavere innhold av nitrat. På grunn av færre tilsettingsstoffer mener de øko-varer kan medvirke til lavere forekomst av matvareintoleranse. (Jensen et al. 2001). I en stor mor/barn-studie i Nederland fant man at i en gruppe med 2-åringer som spiste økologiske meieriprodukter var det 36 % mindre tilfeller av eksem enn i en gruppe som spiste vanlige meieriprodukter.

åsprong

Velimirov et al. (2010) konkluderer med at det trengs mer forskning, etter en gjennomgang av ulike fôringsforsøk. De fant at de fleste forsøkene viste positive helseeffekter på de økologiske dyra i forhold til de konvensjonelle.

En fransk gjennomgang av 300 referanser, med hovedfokus på sammenlignende studier fra 1980 og fram til 2002, ble gjort for å vurdere matkvalitet og matsikkerhet for økologiske produkter (AFSSA 2003). Resultatene stadfester konklusjonene fra tilsvarende undersøkelser gjort tidligere: Flere negative påstander om dårlig matsikkerhet mht økologisk mat ble ikke stadfestet, mens det var flere interessante resultater mht. helsefremmende innhold i de økologiske produktene. Resultatene viste en tendens til høyere tørrstoffinnhold, jern og magnesium i økologiske grønnsaker, høyere innhold av fenoler og flavonoler i økologisk frukt og grønnsaker og mindre total fettmengde og mer flerumetta fettsyrer i økologisk kylling, sammenlignet med tilsvarende konvensjonelle produkter.

I 2009 publiserte Food Standards Agency en litteraturstudie om helseeffekter (Dangour et al 2009) som konkluderte med at de ikke hadde funnet bevis for helsefordeler med økologisk mat, ut fra tilgjengelig litteratur. I ettertid kom det imidlertid sterk kritikk av metodikken som ble valgt og utvalget av undersøkelser som ble gjort. Rapporten kom dessuten for tidlig til at viktige undersøkelser ble tatt med, blant annet fra det store EU-prosjektet QualityLowInputFood, som fant viktige forskjeller på økologisk og konvensjonelt dyrka produkter, i favør av de økologiske. Ikke minst gjaldt dette innhold av antioksidanter (Leifert 2009). Samme år kom det også en tilsvarende studie, utarbeidet på grunnlag av rapporten fra AFSSA, det franske Mattilsynet, i 2003, og seinere publiserte studier. Konklusjonen her var at økologiske produkter hadde bedre ernæringsmessig kvalitet enn konvensjonelle på en rekke områder (Lairon 2009).

Det er gjort få sammenlikninger i Norge. Norske forsøk har vist at det er forskjell i fettsyresammensetningen mellom økologisk og konvensjonell melk. Dette skyldes blant annet mer beite og større kløverandel i grovfôret på de økologiske gårdene som var med i forsøket (Adler et al 2011). Mykotoksininnholdet i norsk korn dyrket konvensjonelt har økt de siste årene. I 2009 uttalte Felleskjøpet at de ikke hadde slike problemer med de samme soppgiftene i korn som var dyrket økologisk.  

Dyrkingsmåten er bare en av mange faktorer som påvirker produktkvaliteten. Vi trenger mer forskning på hvordan vi kan forbedre produktkvaliteten gjennom dyrkingsmetoden.

Arealbeslag

Det hevdes i artikkelen i teknisk ukeblad at “Økologisk landbruk forbruker større areal fordi man oppnår lavere avling enn ved konvensjonelt landbruk” og at “dersom man skal opprettholde eller øke matproduksjonen, og samtidig øke den økologiske produksjonen, må det nydyrkes større arealer”. Det er riktig at avlingsnivået i gjennomsnitt er lavere i økologisk landbruk. Spesielt ved husdyrløs kornproduksjon er det vanskelig å opprettholde gode avlinger. Avlingsnivået i økologisk landbruk avhenger imidlertid av hvordan man driver. Dyktige økologiske gardbrukere som driver allsidig, har et avlingsnivå som er på høyde med de som driver konvensjonelt. Det er derfor viktig at landbrukspolitikken støtter opp om disse.

Det er imidlertid andre faktorer enn produksjon per daa som betyr mest for matforsyninga vår.  Det er svært uheldig for vår nasjonale matforsyning dersom vi fortsetter å øke kjøttforbruket vårt, kaster like mye mat som i dag, fortsetter å bygge ned god matjord, lar områder ligge brakk og slutter å beite utmark. Fra 1959 til i dag er årlig kjøttforbruk i Norge omtrent fordoblet, og ligger i dag på ca 50 kg rent kjøtt per person. Rundt en fjerdedel av maten som omsettes i Norge, kastes. I tillegg kommer brukbar mat som komposteres eller brukes som dyrefôr. Rundt 13 000 daa dyrka og dyrkbart jordbruksareal omdisponeres årlig. I tillegg blir mye jord i marginale områder liggende brakk. Antall beitedyr i utmarka synker. I år 2010 var det f.eks bare 2 900 setre som søkte om tilskudd. Disse faktorene betyr langt mer for vår nasjonale sjølforsyning enn økt produksjon per dekar, og mye mer enn om det drives konvensjonelt eller økologisk.

Det er negativt for den globale matforsyningen dersom vi i Norge, for å øke egen matproduksjon, øker forbruket av jordas begrensede ressurser på bekostning av land som har mindre å rutte med. Dersom Norge skal bidra til å bedre matforsyningen i land med sult, må vi bygge vår matproduksjon på egne ressurser og stimulere til en bedring av jordfruktbarhet og lokal matforsyning i land med matmangel. Økologiske landbruksmetoder har vist seg å øke avlingene i en rekke utviklingsland nettopp på grunn av økt jordfruktbarhet, bedre vekstskifte og bedret resistens mot tørke. Klimaendringer med påfølgende fare for flom og tørke er noen av de største truslene mot verdens matvareproduksjon. Skal norsk landbruk være bærekraftig, er det derfor viktig at vi i produksjon, distribusjon og konsum av mat også har fokus på reduksjon i utslipp av klimagasser.

Metangass

Så lenge folk spiser kjøtt trengs det husdyr, enten man driver økologisk eller konvensjonelt. En av de store forskjellene er husdyrtettheten. Jevnt over er husdyrtettheten mye større på konvensjonelle husdyrbruk enn økologiske husdyrbruk. For oss er det derfor umulig å forstå logikken i resonnementet når det påstås at økologisk landbruk er “avhengig av gress og drøvtyggere” og dermed slipper ut mer av vomgassen metan. For å sikre jordfruktbarheten på lengre sikt i områder uten husdyr, og bedre sirkuleringen av næringsstoff, er det fra økologisk landbruk sin side foreslått en forsiktig rekanalisering. Mesteparten av det kornet som produseres i Norge i dag, går til dyrefôr. Vomgassene blir de samme enten kua står her eller der.

Mange av de som produserer eller konsumerer økologisk mat, er opptatt av global matforsyning. De har derfor ofte en diett som har et lavere innhold av kjøtt enn vanlig norsk kosthold. Det er samtidig med på å redusere utslipp av klimagasser. Fordi så store deler av Norge ikke egner seg til åkerproduksjon, og fordi eng øker innholdet av organisk materiale i jorda og dermed binder karbon (CO2) og øker jordas fruktbarhet, er det ut fra ressurshensyn fornuftig med drøvtyggere i form av småfe og storfe i Norge. Det må imidlertid være basert på norsk grovfôr og ikke importert fôr som soya og mais.

Grønngjødsel

I samarbeid med andre i Bioforsk og Universitet for Miljø og Biovitenskap på Ås arbeider  Bioforsk Økologisk med en stor undersøkelse hvor målet er å redusere nitrogentapet fra grønngjødsel. Så langt tyder resultatene på at tapene er mindre enn fryktet, men vi jobber med å utvikle dyrkingsmetoder for å redusere tapene så mye som mulig.

Nitrogeneffektivitet

En av grunnene til å stimulere økologiske dyrkingsmetoder er behovet for å bedre nitrogeneffektiviteten, dvs utnyttelse av tilført nitrogen. En god nitrogenhusholdning er helt avgjørende for å lykkes med et økologisk landbruk. På en veldrevet økologisk gård vil derfor være mange tips å hente også for de som driver konvensjonelt. På samme måte som økologiske gardbrukere kan få nyttige tips av en miljøengasjerte konvensjonell gårdbruker.

Det pumpes stadig mer reaktivt nitrogen inn i atmosfæren vår. Med reaktivt nitrogen menes nitrogen som finnes i ioneform og lett reagerer med omgivelsene. EU slipper  årlig ut 15 millioner tonn reaktivt nitrogen til luft, vann og jord. Dette er omtrent tre ganger så høye årlige menneskeskapte utslipp som rundt 1900. Den viktigste enkeltfaktoren i dette er stort forbruk av kunstgjødsel. Et høyt innhold av reaktivt nitrogen kan ha dramatiske konsekvenser for miljøet, både lokalt og globalt. Stikkord er blant annet forsuring av jord og vann, økte ozonmengder i troposfæren (nær bakken) og nedbryting av ozon i stratosfæren, global oppvarming, redusert biodiversitet, eutrofiering av innsjøer og elver og økning av nitratinnhold i grunn- og overflatevann. Forskere har beregnet at Jordas tålegrense for menneskeskapt reaktivt nitrogen per år kanskje ikke er mer enn 25 % av dagens produksjon, dvs 35 mill tonn. Dette betyr at endringer må til, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Mer informasjon om metoder for å lykkes med økologisk landbruk finner du på nettstedet Agropub. Her finner du også en artikkel som spesielt tar for seg økologisk landbruk og bærekraft ( http://agropub.no/id/10345). 

Sissel Hansen, seniorforsker i Bioforsk og Grete Lene Serikstad, seniorrådgiver i Bioforsk

Grete Lene Serikstad     
Sissel Hansen

 

Referanser

Adler, S., H. Steinshamn & S.K. Jensen 2011. Driftsmåte og engalder påvirker melkekvaliteten. I: Brodin, J. & M.O.Fog (reds.): Husdyrforsøksmøtet 2011

AFSSA 2003. Report on evaluation of the nutritional and sanitary quality of organic foods. AFASSA, 164 s. www.afssa.fr

Dangour, A., A. Aikenhead, A. Hayter, E. Allen, K. Lock & R. Uauy 2009. Comparison of putative health effects of organically and conventionally produced foodstuffs: a systematic review. Food standards Agency, EnglandJensen, K.O., H. Nygaard Larsen, J.P. Mølgaard, J.-O. Andersen, A. Tingstad, P. Marckmann & A. Astrup 2001. Økologiske fødevarer og menneskets sundhed. Rapport fra vidensyntese udført i regi af Forskningsinstitut for Human Ernæring, KVL. FØJO-rapport nr 14/2001, Foulum, Danmark. Forskingscenter for økologisk jordbrug 2001

Kummeling, I., C. Thijs, M. Huber, L.P.L. van de Vijver, B.E.P. Snijders, J. Penders, F. Stelma, R. van Ree, P.A. van den Brandt & P.C. Dagnelie 2007. Consumption of organic foods and risk of atopic disease during the first 2 years of life in the Netherlands. British Journal of Nutrition. Doi: 10.1017/S0007114507815844

Lairon, D. 2009. Nutritional quality and safety of organic food. A review. Agron. Sustain. Dev. DOI: 10.1051/agro/2009019

Leifert, C. 2009. Effects of production methods. Final leaflet. www.qlif.org

Soil Association 2001. Organic farming, food quality and human health. A review of the evidence. Bristol. ISBN 0-905200 80 2

Velimirov, A., M. Huber, C. Lauridsen, E. Rembialkowska, K. Seidel & S. Bügel 2010. Feeding trials in organic food quality and helath research. J. Sci. Food Agric 2010, 90: 175-182.

LES INTERVJUET MED ARNE GRØNLUND