Husdyrhald & fôring

Valg av driftsopplegg

  • Val av rase

    I Noreg har det vore mest vanleg å bruke dei same rasane og rasekrysningane i økologisk som i konvensjonelt svinehald, det vil seie landsvin, yorkshire og duroc – enten i reinrase eller ved kryssing av to eller alle tre rasane. Men, ved utedrift kan det være andre rasar som er like aktuelle.

  • Adferd

    Grisen er et lærevillig og nysgjerrig dyr som undersøker alt i sine omgivelser. Den trives best med allsidige aktiviteter, og har stor evne til å tilpasse seg de fleste miljø og landskapstyper. 

  • Regelverk og driftsopplegg

    Bortsett fra at de spesielle kravene som stilles i Økologiforskriften må tilfredsstilles, er det ikke nødvendigvis stor forskjeller i driftsopplegget i økologisk kontra konvensjonelt svinehold.

  • Frittgående gris

    Uteliv sikrer at dyra kan rote i jorda, leve i et variert og stimulerende miljø, rulle seg i jord og gjørme og bygge bol i forbindelse med grising.

  • Innegris kontra utegris

    I forsøket ønsket man å sammenligne produksjonsnivå, velferd og miljøbelastninger ved å holde slaktesvin på friland til 40, 80 eller 100 kg som alternativ til oppdrett inne i fjøs.

    Systemene var kombinert med to ulike fôringsstrategier som skulle avdekke endringer i kjøttets ernæringsmessige kvalitet. På denne måten kunne resultater med hensyn til produksjon og miljøbelastning vurderes i sammenheng med forbrukernes ønsker og omsetningsmuligheter.

  • Gris på beite
    For å unngå oppformering av parasitter som spolorm, bør det være et opphold på 3 år mellom hver gang et skifte beites av gris.
  • Vekstskifter med grisemat
    For å unngå at enkelte områder får P-konsentrasjoner i jorda som er høyere enn de bør være, må grisebonden sørge for at grisene ikke beiter eller oppholder seg på samme areal i lengre tid.
  • Pass på jorda
    Norske bønder er pålagt å ta jordprøverminst hvert sjuende år. På gårder med helårs utegris bør jordprøvene analyseres for fosforinnhold ved P-AL analyse.
  • Unngå erosjon!
    Grasdekte vannveier er et godtvirkemiddel for å redusere erosjon.
  • Bygg en fangdam
    Uansett hva slags drift du har: Alle bønder som har jorder inn mot åpne vassdrag, må ta spesielle hensyn. Et aktuelt tiltak er å anlegge fangdammer, i tillegg til å etablere og vedlikeholde gode vegetasjonsbelter.
  • Overskudd av næringsstoffer
    Alt landbruk innebærer et tap av næringsstoff til omgivelsene. Bonden må prøve å begrense tapene av næringsstoff mest mulig for å unngå skader på miljøet. Overgjødsling av vassdrag kan gi algevekst, gjengroing og fiskedød.
  • Vekstskifte og jordvern for utendørs økogris

    Økologiske griser bør rusle rundt på ei frodig, grønn eng, og spise mest mulig plantemateriale og minst mulig kraftfôr. De må gjerne grave seg en søledam, men de bør ikke traske rundt i søle til langt opp på skinkene. Driftsopplegget skal selvsagt være miljøvennlig, og ikke forsyne nærliggende vassdrag med næringsstoffer som kan bli algemat.