Nyhetsarkiv
Nyhetsbrev
Legg meg til
NORSØK
6630 Tingvoll
Telefon: +47 930 09 884
e-post: agropub@norsok.no Redaktør: Anita Land
Fagredaktør: Grete Lene Serikstad

økofunn

Økologisk landbruk i ny stortingsmelding

Hvilken plass skal økologisk landbruk ha i den nye stortingsmeldinga om landbruket? Hvilken betydning vil ei ny stortingsmelding ha for utvikling av økologisk landbruk i Norge? Organisasjonen Oikos ønsker å diskutere disse spørsmålene i tida framover

De første ti-åra med økologisk landbruk i Norge utviklet driftsformen seg til tross for og ikke på grunn av landbrukspolitikken og andre statlige tiltak. I dag er økologisk drift minst like mye knytta til politikken generelt og landbrukspolitikken spesielt som resten av landbruket.

Direkte tilskudd, støtte til forskning, rådgivning, inspeksjon, informasjon og utviklingstiltak bidrar til å styrke ulike sider av produksjonen.

Den nye stortingsmeldinga vil bygge på den politiske plattformen regjeringa vedtok i oktober 2009. I avsnittet ”En variert landbruks- og matproduksjon over hele landet” nevnes flere punkter som sikkert vil bli viktige elementer i en ny stortingsmelding. Punktene ”styrking av grasbasert husdyrhold” og ”gjøre landbruket til en del av klimaløsningen” er aktuelle for økologisk landbruk, sammen med stadfestingen om at 15 %-målet for økologisk matproduksjon og –forbruk i 2020 står ved lag.

Økologisk landbruk og økologiske produkter har kommet for å bli, men driftsformen er ikke ferdig utviklet. Ei ny stortingsmelding bør derfor gi rom for at økologisk landbruk kan videreutvikle seg i tråd med prinsippene som ligger til grunn for driftsformen: økologi, rettferdighet, helse og varsomhet. I praksis betyr prinsippene at en skal strekke seg mot viktige mål for å utvikle et bærekraftig landbruk, hvor mennesker, dyr og naturen ellers har det bra. Slike mål er det mange som har i vanlig landbruk også, og stortingsmeldinga må gi rom for at det kan utvikles ulike strategier for å nå slike mål, både innen konvensjonelt og økologisk landbruk. I økologisk landbruk vektlegges løsninger basert på kunnskap om naturlige prosesser og bærekraftige økosystemer. En slik videreføring betyr derfor også satsning på forskning og utviklingsarbeid, slik at ny kunnskap og teknologi kan utvikles.

 

jIMG_0080Agropub

Foto: Steffen Adler

 

Martha Ebbesvik fra Bioforsk Økologisk la fram utviklingstendenser for mjølkeproduksjon i økologisk drift på møtet om ny Stortingsmelding som Småbrukarlaget arrangerte for sine fylkesledere i Oslo i januar. Fra 2002 til 2008 har gjennomsnittlig gardsstørrelse, kraftfôrforbruk og ytelse økt mye i økologisk mjølkeproduksjon. Hun påpekte også nødvendigheten av forutsigbare rammevilkår for produsentene. Flere fylkeslag vil diskutere økologisk landbruk sin plass i den nye stortingsmeldinga i tida framover.

- Organisasjonen Oikos har en sentral rolle i utviklingen av økologisk landbruk i Norge.  Hvilken betydning tror dere i Oikos at ei ny stortingsmelding vil ha for utviklingen av økologisk landbruk i Norge?

 
Jon Magne Holten, fagleder i OIKOS Foto: Bioforsk

– Vi forventer at driftsformen blir trukket fram som et mål for hele det norske landbruket å strekke seg etter. Økologisk landbruk vektlegger både det å dyrke nok mat med høy kvalitet og miljøhensyn, sier fagsjef i Oikos, Jon Magne Holten. Vi tror den nye landbruks- og matmeldinga kan få stor betydning for utviklinga av driftsformen i Norge. Regjeringa har i meldinga mulighet til å sette landbruk og matproduksjon inn i en større sammenheng knyttet opp mot ernæring, miljø inkludert klimaspørsmålet, global og lokal ressursbruk og i tillegg bygde- og næringsutvikling. Med sitt helhetssyn kan økologisk landbruk levere på alle disse områdene, noe vi tror at meldinga kan få fram. Vi har forventninger til at Brekk ser hvordan matproduksjonssystemet knytter an til svært mange politikkområder og at den økologiske tankegangen kan bidra med mange løsninger.

Bilde Britt kalveartikkelFoto: Brit I. F. Hendriksen

På mange måter har denne landbruksmeldinga potensial til å bli en norsk IAASTD-rapport. Denne grundige og omfattende globale evalueringa konkluderte med at landbruket i verden må dreies vekk fra et produksjonsorientert, intensivt, energikrevende og kjemiavhengig landbruk og i stedet baseres på agroøkologiske prinsipper og småskala landbruk. Dette er mange skritt i retning av økologisk landbruk. Som direktøren for IAASTD sa: "Business as usual is no option..."

- Hvordan vil Oikos arbeide med dette framover?

-Den nye landbruksmeldinga vil være tema under landsmøtet vårt i mars, og vi oppfordrer region- og lokallag til å komme med innspill under de regionale samrådene. Dette blir også en sak for landsstyret i tida framover og Oikos vil formidle sine standpunkt i møte med Landbruks- og matdepartementet, sier Jon Magne Holten. 

-Er det saker som er spesielt viktige å få med i den nye meldinga?

- Helt grunnleggende mener Oikos at landbruk og matproduksjon må baseres på biologiske prosesser og økologiske kretsløp, i stedet for landbruk med et ensidig produksjonsfokus, avhengig av kjemi og ikke-fornybare ressurser. I stedet for dagens fokus på produksjon vil vi slå et slag for å endre fokus til biologisk intensivering og høg agronomisk kompetanse. 

Vi mener dessuten at det kan være på tide å revurdere kanaliseringspolitikken, som effektivt har brutt kretsløpet av næringsstoffer i norsk landbruk. I tillegg kan det diskuteres hvor god distriktsutviklingseffekt denne politikken har hatt.  Kanaliseringspolitikken har hatt to uheldige miljøeffekter: på Østlandets flatbygder har vi fått ensidig korndyrking, og i grovfôrdistriktene, spesielt Jæren, har det blitt et stort fosfor- og nitrogenoverskudd på grunn av høg konsentrasjon av husdyr og gjødsel. I stedet for et sterkt skille bør plante- og husdyrproduksjonen integreres. Viktige mål om bosetting og sysselsetting i distriktene mener vi må ivaretas gjennom andre politiske og økonomiske virkemidler.

Nært knyttet opp mot kanaliseringspolitikken er det norske produksjonsmålet. I denne sammenhengen må det norske kjøttforbruket, som nå er langt høyere enn det som er ernæringsmessig gunstig, vurderes. Mye av kjøttet vi spiser er jo dessuten basert på korn som i utgangspunktet er menneskemat. Med et lavere forbruk av kjøtt vil vi kunne frigjøre arealer, eller ha lavere kornavlinger, og fremdeles opprettholde selvforsyningsgraden vår. 

Norsk kjøttproduksjon, særlig av fjørfe og gris, er avhengig av importert kraftfôr. Dette kan en stille store spørsmålstegn ved i en verden med økende matbehov. På den annen side har vi utmarksbeiter og kulturlandskap som holder på å gro igjen. Meldinga må understreke betydninga av den fornybare ressursen utmarksbeite som drøvtyggerne kan utnytte. 

Tilpassing til et endret klima kommer til å bli et tema i den nye landbruksmeldinga. Her har økologisk landbruk et stort potensial gjennom at det er et robust agroøkosystem med høgt biologisk mangfold og fruktbar jord med høgt innhold av organisk materiale. Forsøk i andre land viser at økologisk dyrka jord er tørke- og erosjonssterk pga. jordas innhold av organiske materiale. 

Oikos forventer at den nye landbruksmeldinga understreker at dyrking av genmodifiserte vekster, import av GM-fôr og GM-mat ikke er ønskelig i Norge. Dette tror vi kan bli et stort konkurransefortrinn for Norge.

På tiltakssida mener Oikos at stortingsmeldinga må signalisere at myndighetene tar 15 %-målet på alvor, blant annet at det offentlige må forplikte seg til økte innkjøp av økologisk mat, at markedet og forbrukerne må utdannes når det gjelder økologisk mat og landbruk og at FoU for å videreutvikle økologisk landbruk må fortsettes, gjerne med bønder som viktige deltakere i arbeidet, avslutter Jon Magne Holten.